Isgalt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Isgalt
Isgalt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Macrourus berglax
Lacepède, 1801
Norsk(e) navn: isgalt[1]
(havmus, løkfisk)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Beinfisker
Orden: Torskefisker
Familie: Skolestfamilien
Habitat: hav
Utbredelse: Nord-Europa

Isgalt (vitenskapelig navn Macrourus berglax) er en fiskeart, som tilhører skolestfamilien under torskefiskene. Arten lever stort sett i de kalde farvannene på strekningen Norge, Spitsbergen, Færøyene, Island og Grønland. Isgalten er påvist på 650 – 800 meters dyp i Norskehavet, men den trives på dyp helt ned til 2000 meter.

Den blir opptil 110 cm lang og har store øyne, spiss snute og lang hale. Føden består av reker og andre bunndyr. Det drives ikke kommersielt fiske etter isgalt i dag, men den tas som bifangst ved fiske etter andre arter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]