Isstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Iselv»)
Disse animasjonene viser isbevegelsen i Antarktis.
Hastighetskart av Antarktis. Man kan se at isstrømmer flyter med økende fart (blått-gult-hvitt) når de nærmer seg kysten.[1]
Radarsatbilde av isstrømmer inn i Filchner-Ronne isbrem.

En isstrøm eller iselv er et område av en innlandsis som beveger seg betydelig raskere enn den omliggende isen. Isstrømmer er en type isbre.[2] Det er mange isstrømmer i Antarktis, der de utgjør rundt 10 % av det samlede isvolumet. Isstrømmene kan være opp til 50 km brede og 2 km tykke, og kan strekke seg over hundrevis av kilometer, og det meste av isen som forsvinner fra innlandsisen går gjennom isstrømmene.[3]

Farten til en isstrøm kan være over 1000 meter i året, omtrent 10 ganger raskere enn isen rundt. Spenningskreftene langs kantene av isstrømmene skaper deformasjon og ny krystallisering av isen, gjør den mykere og konsentrerer deformasjonen i smale bånd. Det blir dannet bresprekker, spesielt langs kantene.

De fleste isstrømmene har noe vann under seg, som smører strømmen. Typen grunnfjell har også stor betydning. Myke sedimenter fører til en raskere strøm enn hard stein.[3]

Antarktis[rediger | rediger kilde]

Den antarktiske innlandsisen blir drenert mot sjøen av flere isstrømmer. Den største i Øst-Antarktis er Lambertbreen. I Vest-Antarktis er den store Pine Island-breen og Thwaitesbreen i dag mest ute av balanse, med et netto massetap på i alt 85 gigatonn i året målt i 2006.[4]

Det har blitt indikert at innlandsisen i Antarktis mister masse. At isstrømmene i dag[når?] går stadig raskere blir regnet som en viktig, om ikke den dominerende årsaken til denne nylige[når?] ubalansen.[4]

Grønland[rediger | rediger kilde]

Av isstrømmer som drenerer Den grønlandske innlandsisen til havet finnes blant annet Helheimbreen, Jakobshavn Isbræ og Kangerlussuaqbreen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bamber J.L.; Vaughan D.G.; Joughin I. (2000). «Widespread complex flow in the interior of the Antarctic Ice Sheet». Science. 287 (5456): 1248–1250. Bibcode:2000Sci...287.1248B. PMID 10678828. doi:10.1126/science.287.5456.1248. 
  2. ^ «What types of glaciers are there?». National Snow & Ice Data Center. Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 30. desember 2016. 
  3. ^ a b «Ice - Ice Streams». British Antarctic Survey. Besøkt 30. desember 2016. 
  4. ^ a b Rignot, E.; Bamber, J. L.; Van Den Broeke, M. R.; Davis, C.; Li, Y.; Van De Berg, W. J.; Van Meijgaard, E. (2008). «Recent Antarctic ice mass loss from radar interferometry and regional climate modelling». Nature Geoscience. 1 (2): 106. Bibcode:2008NatGe...1..106R. doi:10.1038/ngeo102.