Isak Hjelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isak Hjelle
Født29. aug. 1879Rediger på Wikidata
Død10. juli 1955Rediger på Wikidata (75 år)
NasjonalitetNorge

Isak Hjelle (født 29. august 1879, død 10. juli 1955) var en norsk agronom, gårdbruker og lokalpolitiker som representerte først ei kort tid Venstre, og deretter Bondepartiet. Han var ordfører på Voss i 13 år, fra 1938 til han døde i 1955 (avsatt av nazistene 1941-1945).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Isak Hjelle var utdannet agronom fra Stend og overtok farsgården på Hjelle på Voss da han var 25 år gammel.

Styreverv og andre lokale tillitsverv[rediger | rediger kilde]

I 1922 ble han valgt inn i styret for Voss Sparebank, der han gjorde daglig tjeneste til han sluttet i 1950. Etter 28 års tjeneste i Voss Sparebank takket Hjelle for seg i 1951 seg og sa følgende: "Banken har alltid ført ein human rentepolitikk. Ein av dei gamle direktørane sa til meg: Tenk på lånetakarane! Det same vil eg segja til det nye styret."

I mange år var han overformynder, med i Voss forliksråd, med i Voss sokneselskap, var formann i byggenemden for Hodnaberg Kraftanlegg samt formann i Voss Jordbruksskule. Hjelle var en populær mann i idrettskretser og ble i 1954 det første æresmedlemmet i Voss Idrottslag.

Lokalpolitiker[rediger | rediger kilde]

I 1913 kom han med i heradstyret og var med i 35 år. Ved heradsvalget i 1919 stilte Hjelle som niende kandidat for valglisten for Voss venstrelag. Senere representerte han Bondepartiet. I 1937 ble han valgt til varaordfører og overtok som ordfører i 1938, da ordfører Mads Haga måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom.

Etter at Tyskland hadde invadert Norge i april 1940 skrev Isak Hjelle et innlegg som stod på trykk 13. april 1940 i Meldingsblad til folket på Vestlandet, der han oppfordret lokalbefolkningen til å stå samlet:

Det står til oss no. Det vert sett store krav til folket vårt no. Hordaland er vorte brennpunktet på Vestlandet. Det vert ei røyningstid for gutane og heimane. Men bygdene hev plikt å skaffe til vegar det dei militære treng av levemåte og anna. Det dei hev bruk for vert rekvirera og kommunone er å varsle um detta. Og her er det me alle må hjelpa til etter besta evna. Dei som skal verja oss lyt få det dei treng framum alt anna. Når ei vara vert rekvirera, så er det ei æra og ei plikt for kvar mann å skaffa det fram til rett tid og stad. Forsyningsnemndene kring i bygdene bør stå i nøgje samband med den militære indendantur. Slik som stoda er, har me berre oss sjølve å lita på, me og dei som er her.

Isak Hjelle fungerte som ordfører til han ble avsatt av nazistene i 1941. Han hadde den vanskelige oppgaven med å stå i spissen for styringen av Voss i de dramatiske aprildagene i 1940 og håndtering av tiden etter bombingen og storbrannen på Vangen. Etter valget i 1945 ble han på nytt innsatt som ordfører og tjenestegjorde fram til sin død i 1955.


Etter hans død i 1955 trykket Avisa Hordaland minneord der Hjelle ble karakterisert slik:

Han var ikkje av dei som likte å bruka sterke ord og var helst noko ordknapp. Men det han var vel gjennomtenkt, og han kunde ofte med få ord klårleggja ein situasjon eller få fram det viktigaste i ei sak. I all si ferd var han sakleg og greid, og var omgjengeleg og lett å samarbeida med. Han var ein mann som hadde mange vener.

Kilder[rediger | rediger kilde]

«† Ordførar Isak Hjelle». Avisa Hordaland. 13. juli 1955. 

«Det står til oss no.». Meldingsblad til folket på Vestlandet. 13. april 1940. s. 2. 

«Voss Sparebank held fest for Isak Hjelle». Avisa Hordaland. 14. mars 1951. s. 2. 

«Norgesmeisterskapen i slalom- og utforrenn 15. og 16. mars». Avisa Hordaland. 8. januar 1947. s. 2. 

«Ordførar Isak Hjelle fyrste æresmedlem i laget». Avisa Hordaland. 27. oktober 1954. s. 1. 

«Ordførar Isak Hjelle, som i morgon fyller 75år, fortel om arbeidsoppgåvor i dag og ynskjemål for framtidi.». Avisa Hordaland. 28. august 1954. s. 1. 

«Voss vinstrelags vallista ved heradsvalet for Voss den 20.oktober 1919». Avisa Hordaland. 27. september 1919. s. 4. 

«Bondepartiet si lista». Avisa Hordaland. 25. september 1925. s. 6.