Hopp til innhold

Isabella, grevinne av Gloucester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isabella, grevinne av Gloucester
Født12. århundreRediger på Wikidata
Død14. okt. 1217Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleJohan av England (11891199)[1]
Geoffrey FitzGeoffrey de Mandeville, 2nd Earl of Essex (12141216)[1]
Hubert de Burgh, 1st Earl of Kent (12171217)[1]
FarWilliam Fitz Robert, 2nd Earl of Gloucester[2]
MorHavise de Beaumont[2]
SøskenAmicia FitzWilliam[2]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtCanterburykatedralen

Isabella, grevinne av Gloucester (Isabel de Clare; født ca. 1173, død 14. oktober 1217) var den første hustruen til den framtidige kong Johan av England (som hun var i slekt med), men ble skilt før han ble konge og hun ble derfor aldri dronning av England. De ble forlovet i 1176, gift i 1189, og ekteskapet ble annullert i 1199.

Hun var suo jure (i egen rett) grevinne av Gloucester, og ble siden gift to ganger til: først med Geoffrey FitzGeoffrey de Mandeville, 2. jarl av Essex, og deretter med Hubert de Burgh, den senere jarl av Kent. Hun fikk ingen barn med noen av sine ektemenn.[3]

Hun er kjent for et uvanlig høyt antall alternative navn: Hadwisa, Hawise, Joan (Joanne), Eleanor (Eleanora), Avise (Avisa). Årsaken er antagelig ulike språklige tolkninger og oversettelser, men historikeren Rich Price som har gjort omfattende forskning på primære kilder fra kong Johans styre har klargjort at dokumentarkiv som Close Rolls har helt klart navngitt henne som «comitissa Isabella» og «Isabella filia Willielmi comitis».[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Avstamning

[rediger | rediger kilde]

Isabella ble født en gang rundt 1160 som tredje og yngste datter av William Fitz Robert, 2. jarl av Gloucester og hans hustru Hawise, datter av Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester. Hennes far var en av de rikeste adelsmennene i England. Hennes bestefar på farssiden, Robert, 1. jarl av Gloucester, var en sønn utenfor ekteskap av Henrik I av England. Hennes bror Robert døde i 1166, og da faren døde i 1183, ble Isabella sammen med sine to eldre søstre, Mabel og Amicia, sin fars arvinger. Den vanlige skikk og bruk var at jarledømmet ble delt mellom de tre søstrene.[5]

Jarl William hadde inngått en avtale med kong Henrik II av England den 28. september 1176 ved Windsor Castle at hans gjenværende ugifte datter skulle gifte seg med kongens yngste sønn Johan.[6][7] Avtalen innebar også at jarlen skulle gjøre Johan til arving av tittelen som jarl av Gloucester. De gifte døtrene Mabel og Amicia ville få livrente på 100 pund hver i bytte for at de mistet sin arv.[5] Kong Henrik II erklærte at Isabella var enearving av Gloucester og gjorde samtidig hennes eldre søstre arveløse.[7] Kongen gikk med på at hvis paven ikke ga dispensasjon for at søskenbarna Isabella og Johan skulle kunne gifte seg, skulle han sørge for passende ektemann for henne.[5]

Trolovet og gift

[rediger | rediger kilde]

Isabellas far døde i 1183, og da Isabella fortsatt var ugift, tok kong Henrik over som hennes verge, og tok også inntektene fra hennes besittelser inntil han døde i 1189. De ble formelt forlovet den 11. september 1176 da Isabella var rundt tre år og Johan var rundt ti år. Selve bryllupet skjedde ikke før i 1189 da Johan var 21 år. Baldwin, erkebiskopen av Canterbury, motsatte seg ekteskapet grunnet deres nære slektskap. Johan lovte å søke pavelig dispensasjon for å unnslippe erkebiskopens opposisjon, men det synes som om det aldri skjedde.[5] Isabella var en rik arving, og som yngste sønn av Henrik II og Eleonore av Aquitaine og med flere eldre brødre, kunne ikke Johan forvente å arve stort.

De ble gift den 29. august 1189 ved Marlborough Castle i Wiltshire. Johan overtok jarledømmet Gloucester i hennes rett.[7] [8] Det var et ulikt ekteskap; selv for hva som vanlig på denne tiden, ble Isabella gift mens hun var svært ung, 14 eller 15 år gammel.[9] Erkebiskop Baldwin erklærte deres ikke gyldig grunnet blodsslektskap (de var tremenninger som etterkommere av kong Henrik I av England) og la deres land og eiendommer under interdikt. Dette ble fjernet av pave Klemens III, som ga dispensasjon, men forbød paret fra å ha seksuelt forhold.[8] Erkebiskop Baldwin døde året etter.

Selv om de var gift i ti år er det mulig at de aldri eller sjelden bodde sammen. De fikk aldri barn sammen, og i den samme perioden ble Johan far til flere barn utenfor ekteskap. Han hadde minst fem barn med elskerinner i løpet av sitt ekteskap med Isabelle av Gloucester, og to av disse elskerinnene er kjent for å ha vært adelige.[10][11] Johan sørget heller ikke for større midler for hennes underhold, til tross for at det var hennes arv som i utgangspunktet var parets økonomiske plattform.

En gang mellom 1190 og 1191 besøkte Isabella og Johan Normandie som et ektepar og utstedte chartere sammen. Ved 1193 synes det som om de var blitt fraseparerte og ikke forsonte. Samme år overveide Johan å komme seg ut av ekteskapet med Isabella for å gifte seg med prinsesse Alys, datter av kong Ludvig VII av Frankrike, som opprinnelig var forventet å bli gift med hans bror Rikard. Han overveide en ny annullering av ekteskapet i 1196.[5] Johans bror Rikard Løvehjerte døde i Aquitaine den 6. april 1199, noe som gjorde Johan til konge av England, og før august samme år hadde han fått annullering av ekteskapet. Denne ble gitt på grunnlag av blodsbånd ved biskopene i Lisieux, Bayeux, og Avranches.[12] Johan beholdt imidlertid hennes land og eiendommer. De hadde ingen barn sammen. Isabella motsatte seg ikke annulleringen.[12]

Gloucester

[rediger | rediger kilde]

Selv om Johan beholdt eiendommene til Isabella, ga han tittelen som jarl av Gloucester til hennes nevø Amaury, greve av Évreux. Det var som kompensasjon for tapet av hans fransk tittel som ble overgitt under Le Goulet-traktaten som ble inngått med Filip II av Frankrike i mai 1200. Johan holdt Isabella i en form for ærverdig husarrest i de neste fjorten årene, og i praksis umyndiggjort.[4] Hun beholdt sin egen husholdning i Winchester, noe som kostet kongen 80 pund i året. Også i 1200 giftet Johan seg den 24. august med Isabella av Angoulême, året etter at han fått sitt første ekteskap annullert. Den nye hustruen var også ekstremt ung, et sted mellom ni og tolv år gammel, og Johan tvang Isabella av Gloucester til å ta den unge piken inn i sin husholdning i tiden 1206-1207 i påvente med at han kunne konsumere ekteskapet. Da dronning Isabella fødte sin første sønn Henrik i 1207 ble Isabella fjernet fra Winchester og sendt til Sherborn. Hennes understøttelse ble samtidig redusert til 50 pund i året.[5]

Da Amaury døde i 1213 ble hun igjen grevinne av Gloucester.[7] Hun skrev et testamente det samme året med instrukser for hennes flyttbare eiendeler. Kong Johan var i desperat pengenød for drive krigføring for å gjenvinne tapte besittelser i Frankrike. I januar 1214 solgte han formynderskapet over henne til Geoffrey FitzGeoffrey de Mandeville, 2. jarl av Essex, for 20 000 mark, antagelig mot Geoffreys vilje. Ved å gifte seg med Isabella ble han jarl av Gloucester i retten til sin hustru, men han ble tvunget til å betale den store summen innen året, noe han misligholdt. Johan konfiskerte da hans eiendommer på nytt, men åpnet for muligheten at gjelden kunne forhandles. Isabella og Geoffrey allierte seg med de opprørske baronene som gikk til innbyrdeskrig mot Johan i 1215.[5]

Selv om Johan og de opprørske baronene inngikk i avtalen Magna Carta samme år, hvor Geoffrey var en av underskriverne, [4] brøt innbyrdeskrigen ut på nytt ikke lenge etter. Geoffrey døde i februar 1216 i en ridderturnering, og etterlot Isabella som enke. Johan døde den 19. oktober 1216 av dysenteri mens han drev krigføring i østlige England. I denne tiden som grevinne Gloucester og Essex av hadde antagelig Isabella mer frihet til å gjøre hva hun selv ville enn noen gang tidligere i sitt liv. Hun utstedte chartere og ga gaver til religiøse hus.[5] Det var ikke før den 17. september 1217 at Isabellas øvrige eiendommer ble gitt tilbake til henne.[4] Ikke lenge etter, og i samme måned, giftet hun seg for tredje gang med Hubert de Burgh, 1. jarl av Kent, men døde selv kun noen uker senere den 14. oktober 1217. Hun fikk ingen barn med noen av sine ektemenn.

Hun døde antagelig ved Keynsham Abbey i Somerset, som hadde blitt grunnlagt en gang rundt 1166 av hennes far.[13] Hun ble gravlagt i Canterburykatedralen.[7] En annen nevø, Gilbert de Clare, sønn av hennes søster Amicia, arvet tittelen som jarl av Gloucester etter henne.

I fiksjonen

[rediger | rediger kilde]

En meget fantasifull beskrivelse av hennes finnes i The Devil and King John (1943), en historisk roman av Philip Lindsay, og hvor hun blir kalt for Hadwisa.

Hun finnes også som figuren Hadwisa i den britiske TV-serien Robin of Sherwood fra 1980-tallet, spilt av Patricia Hodge. Rollen er relativt liten. Figuren Isabella av Gisborne fra den meget anakronistiske TV-serien Robin Hood (2006) er i utgangspunktet basert på Isabella.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c The Peerage person ID p10201.htm#i102007, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lewis, Jone Johnson: «Isabella of Gloucester», ThoughtCo
  4. ^ a b c d Connolly, Sharon Bennett (27. februar 2015): «Isabel of Gloucester, the Lost Queen of England», History… the interesting bits!
  5. ^ a b c d e f g h Abernethy, Susan (2. mai 2015): «Isabella of Gloucester, Queen of England, Countess of Gloucester and Essex», The Freelance History Writer
  6. ^ Weir, Alison (1999): Eleanor of Aquitaine: A life, ISBN 0-345-43487-0, s. 218
  7. ^ a b c d e Patterson, Robert B. (2004): «Isabella, suo jure countess of Gloucester (c.1160–1217)» Arkivert 9. november 2017 hos Wayback Machine., Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press.betalingsmur
  8. ^ a b Weir, Alison (1999): Eleanor of Aquitaine, s. 252
  9. ^ Vincent, Nicholas. (2007): «Isabella of Angoulême: John's Jezebel» i: Church, Stephen D., red.: King John: New Interpretations, Woodbridge, UK: Boydell Press. ISBN 978-0-85115-947-8, s. 175
  10. ^ Turner, Ralph V. (2009): King John: England's Evil King? Stroud, UK: History Press. ISBN 978-0-7524-4850-3, s. 166
  11. ^ Vincent, Nicholas (2007): «Isabella of Angoulême: John's Jezebel», s. 193
  12. ^ a b Weir, Alison (1999): Eleanor of Aquitaine, s. 319
  13. ^ «Houses of Augustinian canons: The abbey of Keynsham», British History Online

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Jarl eller grevinne av Gloucester
11831199
Etterfølger
Forgjenger  Jarl eller grevinne av Gloucester
11831199
Etterfølger