Hopp til innhold

Iran–Israel-krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iran–Israel-krigen
Konflikt: Midtøsten-konflikten
DatoJuni 2025
StedIran
Stridende parter
Israels flagg Israel Irans flagg Iran
Kommandanter og ledere
Israels flagg Benjamin Netanyahu
USAs flagg Donald Trump
Irans flagg Ali Khamenei

Iran–Israel-krigen, også kalt tolvdagerskrigen,[1][2] begynte natt til fredag 13. juni 2025, da Israels forsvar (IDF) og Mossad gjennomførte angrep mot over 100 mål i Iran.[3] Angrepet ble kalt «Operation Rising Lion», og var blant annet rettet mot irans atomvåpenprogram.[4][5] Det er det mest omfattende angrepet på Iran siden krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet.[6] Iran iverksatte et motangrep med missiler og droner samme dag.[7][8]

Det første angrepet ble rettet mot atomanlegg og militære anlegg. Det tok også livet av flere iranske militære ledere, samt sivile.[9][10][11]

USA involverte seg militært den 22. juni og den 24. juni ble våpenhvile iverksatt.[12]

Tidlig på dag 28. februar 2026 iverksatte USA og Israel et større luftangrep mot Iran.[13] Iran svarte med angrep mot flere mål i Midtøsten blant mot USAs flåtebase i Bahrain.[14] Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten.[15]

USAs involvering

[rediger | rediger kilde]

USA involverte seg 22. juni på ordre fra president Donald Trump. Amerikanske B-2 slapp bunkerknusende GBU-57 som regnes som verdens nest kraftisgte ikke-kjernefysiske bomber. Bombene ble sluppet av syv B-2 som fløy fra Whiteman Air Force Base i Missouri. I alt 125 fly var involvert i operasjonen.[16][17][18][19] Hver flytime med B-2 koster over 100 000 dollar. Det amerikanske angrepet anslås å ha kostet omkring 200 millioner dollar.[20] Iranske myndigheter ventet trolig et amerikansk angrep og skal ved Fodrow-anlegget ha stengt to ventilasjonskanaler med store mengder betong.[21]

Trump sa på forhånd at han innen to uker ville bestemme seg for å angripe eller ikke, og 36 timer senere tok bombeflyene av. Det skal ha vært et forsøk på å forvirre iranske myndigheter. Ifølge Washington Post skal Trump ha insistert på at operasjonen måtte være "kirurgisk" for å unngå bredere involvering. J.D. Vance, som er generelt skeptisk til involvering i krig, ville ha minst mulig risiko for amerikanske styrker. Etterhvert som israelske angrep svekket Irans forsvarsevne økte muligheten for at et amerikansk angrep ville lykkes. Trump kunngjorde angrepet straks etter at amerikanske fly var ute av Irans luftrom.[22]

Fremstående personer drept

[rediger | rediger kilde]

Generalmajor Mohammad Bagheri (1960–2025) og fem andre ledende offiserer ble drept. Bagheri var stabssjef for Irans væpnede styrker som omfatter både revolusjonsgarden og de ordinære styrkene. Hossein Salami ble drept, han var kommandant for revolusjonsgarden og den mest fremstående offiseren drept i angrepet. Salami var regnet som hauk som sto for en offensiv linje overfor USA og Israel.[23][24][25] General Gholam Ali Rashid var ledende offiser ved revolusjonsgardens operative hovedkvarter (som koordinerer de samlede militære operasjoner) og nestkommanderende for Irans væpnede styrker ble drept 13. juni.[26][25] Rashid ble ersattet av general Ali Shadmani som ble drept i et angrep 17. juni.[27] Amir Ali Hajizadeh, leder for revolusjonsgardens flyvåpen, ble drept 13. juni. Hajizadeh var en fremstående offiser som ledet Irans missilprogram.[25][26] Ifølge israelske myndigheter drepte de Saeed Izadi, som ledet Palestina-avdelingen av Quds (Quds er utenriksgrenen av revolusjonsgarden).[28] Ifølge israelske myndigheter ble ytterligere tre generaler drept i et angrep 21. juni.[29]

Fysikeren Fereydoon Abbasi ble drept, han var leder for Irans atomenergiprogram 2011–2013 og medlem av parlamentet 2020–2024. Flere andre kjernefysikere og andre tekniske eksperter ble drept:[24][25] Mohammad Mahdi (fysiker), Akbar Motalebi Zadeh (kjemiker), Saeed Barji (ingeniør), Ahmad Reza Zolfaghari Daryani (kjernefysiker), Ali Bakhouei Katirimi (ingeniør), Amir Hassan Fakhahi, Abd al-Hamid Minoushehr, og Mansour Asgari.[26]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 12. juni ba israelsk myndigheter sivile i deler av Teheran å evakuere.[30]
  • Tidlig 13. juni 2025 (klokken 3:30 lokal tid)[30] angrep israelsk bombefly atomanlegg og militærbaser. Iran svarte kvelden 13. juni med missiler mot Israel.[6][7][8]
  • Midt på dag 14. juni iverksatt Iran det andre motangrepet mot Israel med et antall missiler.[6]
  • Natt til 22. juni sluttet USA seg til med bombing av atomanlegg i Fordow (30 km nord for Qom), Natanz og Isfahan. Sju B2-fly fra Whiteman Air Force Base i Missouri deltok i angrepet, og hvert av dem slapp to såkalte bunkerknusende bomber GBU-57 på rundt 13,6 tonn hver hvorav 2,4 tonn sprengstoff. Det ble også brukt tomahawk kryssermissiler avfyrt fra ubåter.[31][32][33][34] De amerikanske flyene tok av fra en flybase i Missouri og var i luften i 36 timer uten å lande. Angrepet skjedde få dager før toppmøte i NATO der opptrapping av forsvarsbudsjettene til 5 % av BNP var viktig tema.[35][36][37]
  • Iran sendte kvelden 23. juni missiler mot den USAs militære flybase i Qatar. Missilene ble for en stor del avskåret av Qatars luftvern.[38] Iran skal ha advart om det kommende angrepet.[39]
  • Tidlig 24. juni kunngjorde Trump våpenhvile mellom Israel og Iran; våpenhvilen skal ha blitt brutt noen timer senere samme dag.[40][41]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Reaksjoner etter det israelske angrepet

[rediger | rediger kilde]

Israels angrep ble fordømt av mange land blant annet Jordan,[42] Tyrkia,[43] Pakistan,[44] og Egypt.[45]. Også Kina, Russland, Brasil,[46] Sør-Afrika,[47] Cuba og Bolivia uttalte at Israels angrep var et brudd på internasjonale lover.[48][49]

Israels angrep ble støttet av iransk opposisjon, USA og Tyskland, som oppfordret Iran til å gå med på en atomavtale.[50][51][52][53] Flere vestlige land gjentok kravet om at Iran ikke må gis muligheten til å utvikle atomvåpen, samtidig som de fordømte eskaleringen av konflikten, og oppfordret både Israel og Iran til å reeskalere,[54][55][56] men land som Frankrike, Canada og Storbritannia også presiserte at Israel har rett til å forsvare seg selv.[57] Franske styrker i Libanon medvirket trolig til at Hizbollah ikke involvert seg på Irans side.[35] Russland og Iran hadde nylig inngått en forsvarsavtale og Putin støttet Iran. Syria hadde nylig gjennomgått et regimeskifte og ikke lenger alliert med Iran.[58] Jordan, Saudi-Arabia og 19 andre islamske land kritiserte Israel for angrepet (2024 støttet Saudi-Arabia Israel etter Irans droneangrep). Samtidig skjøt Jordan ned droner og missiler på vei mot Israel fra Iran. Saudi-Arabia støttet trolig Israel uoffisielt med radardata og tillot bruk av Saudi-Arabias luftrom til angrep på Iran.[59] Araberlandene ved den persiske gulf er generelt svært skeptiske til det iranske regimet.[60]

FN uttrykte bekymring og ba partene om å beherske seg.[61]

Norges statsminister Jonas Gahr Støre fordømte Israels angrep på Iran og eskaleringen av konflikten mellom de to landene.[62]

Cecilie Hellestveit drøftet 20. juni spørsmålet om Iran eller Israel har retten på sin side og svaret avhenger av hvordan situasjonen defineres: (1) det var en opptrapping av en krig som hadde pågått siden 2019; (2) Israels angrep var preventivt selvforsvar (som ifølge en del stater kan være lovlig når det dreier seg om masseødeleggelsesvåpen); eller (3) det preventive angrepet var ulovlig og Iran hadde all rett til å forsvare seg.[58]

Reaksjoner etter det amerikanske angrepet

[rediger | rediger kilde]

Kina fordømte angrep mot atomanlegg under tilsyn av IAEA og i strid med FN-charteret. Antonio Guterres fremholdt at USAs angrep var en farlig opptrapping. EU, ved Kaja Kallas, ba partene gjenoppta forhandlinger og unngå videre opptrapping. Keir Starmer oppfordret den iranske ledelsen til å gjenoppta forhandlinger. Venezuelas utenriksminister og Cubas president fordømte angrepet.[63] Frankrikes president Emanuel Macron uttalte at angrepet var i strid med folkeretten, men legitimt for å hindre Iran å få atomvåpen. Ifølge Cecilie Hellestveit var angrepet i strid med folkeretten fordi det ikke skjedde i selvforsvar og uten støtte fra FN.[35]

Noen dager etter angrepet meldte amerikanske medier at det amerikanske angrepet førte til relativt små konsekvenser for Irans atomprogram og det ville ta bare noen måneder å rette opp skadene.[64] Ifølge Donald Trump førte angrepene til omfattende skader.[65]

Nye angrep i 2026

[rediger | rediger kilde]

Tidlig på dag 28. februar 2026 iverksatte USA og Israel et større luftangrep mot Iran.[13] Iran svarte med angrep mot flere mål i Midtøsten blant mot USAs flåtebase i Bahrain.[14] Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ NTB (13. juli 2025). «Irans president nær ved å bli drept i tolvdagerskrigen med Israel, ifølge rapport». VG (på norsk). Besøkt 6. november 2025.
  2. ↑ Schanzer, Jonathan (11. august 2025). «How Israel Can Defend Itself in the Future». Commentary Magazine (på engelsk). Besøkt 6. november 2025. «Carefully targeted air strikes based on high-resolution intelligence were at the heart of the Campaign Between the Wars [...] The bombing of nuclear assets in Iran during the 12-day war in June 2025 also demonstrated this capability.»
  3. ↑ NRK.no - Israelsk åtak mot Iran, besøkt 16. juni 2025.
  4. ↑ Jerusalem Post - WATCH: 'Never again is now': Netanyahu announces strikes on Iran nuclear targets, besøkt 16. juni 2025.
  5. ↑ CNN.com - How Israel’s campaign to wipe out Iran’s nuclear program unfolded, besøkt 16. juni 2025.
  6. 1 2 3 Fassihi, Farnaz; Kershner, Isabel; Odenheimer, Natan; Shear, Michael D. (13. juni 2025). «Explosions and Buzzing Drones Heard as Israel and Iran Exchange New Wave of Attacks». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 21. juni 2025.
  7. 1 2 NTB -, Emil Johansen, Pontus Egelandsdal, Lone Martinsen (13. juni 2025). «Massivt iransk angrep mot Israel: En drept og minst 63 såret». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. juni 2025.
  8. 1 2 NTB (14. juni 2025). «Iran og Israel: Massive angrep». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. juni 2025.
  9. ↑ Iran's state TV footage shows residential building in Tehran damaged by Israeli strike (på engelsk). 13. juni 2025.
  10. ↑ Fassihi, Farnaz; Nauman, Qasim; Boxerman, Aaron; Kingsley, Patrick; Bergman, Ronen (13. juni 2025). «Israel Strikes Iran's Nuclear Program, Killing Top Military Officials: Live Updates». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331.
  11. ↑ «In Iran, grief for civilian casualties but little pity for commanders». BBC News (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 15. juni 2025.
  12. ↑ «Israel-Iran ceasefire: What we know about the deal». www.bbc.com (på engelsk). 24. juni 2025. Besøkt 30. september 2025.
  13. 1 2 Breivik, Ingeborg Christensen (28. februar 2026). «Derfor angriper Israel og USA Iran». NRK. Besøkt 28. februar 2026.
  14. 1 2 «Iran launches retaliatory strikes at targets across Middle East». www.bbc.com (på engelsk). 28. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026.
  15. 1 2 Boxerman, Aaron; Pager, Tyler; Fassihi, Farnaz; Bergman, Ronen (28. februar 2026). «Live Updates: U.S. and Israel Attack Iran as Trump Calls for Change in Government». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2026.
  16. ↑ Mayes-Osterman, Cybele. «30,000-pound bunker busters used for first time in Iran nuclear facility strikes». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 6. juli 2025.
  17. ↑ «US B-2 bombers and bunker-busters used in Iran strike». Reuters (på engelsk). 22. juni 2025. Besøkt 6. juli 2025.
  18. ↑ Lonsdorf, Kat (22. juni 2025). «The U.S. used 'bunker buster' bombs in Iran. Here's what to know about them». NPR (på engelsk). Besøkt 6. juli 2025.
  19. ↑ Béchard, Deni Ellis. «Why This Is the Only Bomb That Could Destroy Iran’s Nuclear Bunker—Under 300 Feet of Rock». Scientific American (på engelsk). Besøkt 6. juli 2025.
  20. ↑ «Counting the Costs of Operation Midnight Hammer: Breaking Down an Estimated $196 Million Mission». St. Louis Argus (på engelsk). 26. juni 2025. Besøkt 6. juli 2025.
  21. ↑ «What US intelligence and leaks tell us about 'Operation Midnight Hammer'». ABC News (på engelsk). 27. juni 2025. Besøkt 6. juli 2025.
  22. ↑ https://www.washingtonpost.com/politics/2025/06/22/trump-iran-strike-decision/
  23. ↑ «Hossein Salami: Who was Iran's Revolutionary Guards chief killed in Israeli strikes?». www.bbc.com (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 28. februar 2026.
  24. 1 2 Regalado, Francesca; Ward, Euan; Fassihi, Farnaz; Granados, Samuel; Chutel, Lynsey (13. juni 2025). «These Are Iranian Generals and Scientists Killed by Israel». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. juni 2025.
  25. 1 2 3 4 «Who were the Iranian commanders killed in Israel's attack?». www.bbc.com (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 22. juni 2025.
  26. 1 2 3 Sutherland, Callum. «The Iranian Generals, Scientists Killed by Israeli Strikes». TIME (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2025. Besøkt 28. februar 2026.
  27. ↑ «Israel Says It Killed Senior Iranian Commander». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 28. februar 2026.
  28. ↑ Sutherland, Callum (13. juni 2025). «The Iranian Generals, Scientists Killed by Israeli Strikes». TIME (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2025. Besøkt 22. juni 2025.
  29. ↑ Bergman, Ronen; Boxerman, Aaron; Fuller, Thomas (21. juni 2025). «Israeli Attacks in Iran Kill Three More Commanders, Israel Says». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. juni 2025.
  30. 1 2 «Israel-Iran: How did latest conflict start and where could it lead?». www.bbc.com (på engelsk). 19. juni 2025. Besøkt 21. juni 2025.
  31. ↑ Haberman, Maggie; Fassihi, Farnaz; Schmitt, Eric; Pager, Tyler; Nagourney, Eric (21. juni 2025). «Trump Claims Success After Bombing Key Iran Nuclear Sites». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. juni 2025.
  32. ↑ Staff, Al Jazeera. «US bombs Iran’s nuclear sites: What we know so far». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 22. juni 2025.
  33. ↑ Skille, Øyvind Bye (22. juni 2025). «Dette vet vi om USAs angrep på Iran i natt». NRK. Besøkt 22. juni 2025.
  34. ↑ Stewart, Phil; Ali, Idrees; Stewart, Phil; Ali, Idrees (23. juni 2025). «US bombing of Iran started with a fake-out». Reuters (på engelsk). Besøkt 24. juni 2025.
  35. 1 2 3 Hellestveit, Cecilie (27. juni 2025). «(+) Retten til å bombe». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 1. juli 2025.
  36. ↑ Member, French Writers Page Mandy Taheri Weekend Reporter Newsweek Is A. Trust Project (22. juni 2025). «US bombs Iran: A closer look at the B-2 bomber used in strikes». Newsweek (på engelsk). Besøkt 1. juli 2025.
  37. ↑ Francis, Ellen; Paybarah, Azi; Torbati, Yeganeh; Parker, Claire; Bogage, Jacob; Meyer, Theodoric; Sotomayor, Marianna; Thomas, R. Eric; Hax, Carolyn (23. juni 2025). «U.S. strikes on Iran upstage NATO leaders summit tailored for Trump». The Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 1. juli 2025.
  38. ↑ Borger, Julian; Lowell, Hugo (23. juni 2025). «Iran launches missiles at US base in Qatar in retaliation for bombing of nuclear sites». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. juni 2025.
  39. ↑ Editor, Joe Walsh Senior; Forbes, Politics Joe Walsh is a senior editor for digital politics at CBS News Joe previously covered breaking news for; Walsh, local news in Boston Read Full Bio Joe (23. juni 2025). «Trump says Iran gave "early notice" about counterstrikes on U.S. base in Qatar - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). Besøkt 25. juni 2025.
  40. ↑ «Trump lashes out at Israel and Iran amid accusations of ceasefire violations». NBC News (på engelsk). 25. juni 2025. Besøkt 25. juni 2025.
  41. ↑ Grasmo, Julie (24. juni 2025). «Usemje rundt Trump sin våpenkvileplan mellom Iran og Israel». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 25. juni 2025.
  42. ↑ «Jordan king says Israel's Iran attacks threaten region and beyond». France 24. 17. juni 2025.
  43. ↑ «Turkey Condemns Israeli Air Strike on Iran: A Call for Diplomacy». Devdiscourse. 13. juni 2025.
  44. ↑ «Pakistan Strongly Condemns Unjustified and Illegitimate Aggression by Israel Against the Islamic Republic of Iran». Ministry of Foreign Affairs. 13. juni 2025.
  45. ↑ «Egypt condemns Israeli attack on Iran as dangerous escalation». Ahram Online. 13. juni 2025.
  46. ↑ León, Lucas Pordeus (13. juni 2025). «Brazil condemns Israel’s attack on Iran: “Violation of sovereignty”». Agência Brasil.
  47. ↑ «South Africa condemns Israeli attacks on Iran». Telangana Today. 14. juni 2025.
  48. ↑ «Bolivia and Cuba strongly condemn Israeli aggression against Iran». 15. juni 2025.
  49. ↑ «Bolivia condena ataque de Israel contra Irán». prensa-latina.cu.
  50. ↑ «Trump embraces Israel after 'successful' Iran attack». Politico (på engelsk). 13. juni 2025. Besøkt 16. juni 2025.
  51. ↑ Klein, Betsy; Atwood, Kylie; Treene, Alayna; Jaramillo, Alejandra; Picheta, Rob; Bash, Dana (12. juni 2025). «Trump warns Iran to agree to a deal 'before there is nothing left'». CNN (på engelsk). Besøkt 16. juni 2025.
  52. ↑ Lidor, Canaan (13. juni 2025). «Iranian opposition calls to overthrow the mullahs». Jewish News Syndicate.
  53. ↑ «Germany's Merz says Israel is doing the 'dirty work for all of us' by countering Iran». The Times of Israel (på engelsk). 17. juni 2025. Besøkt 17. juni 2025.
  54. ↑ «French FM says Iran's nuclear program is an existential threat to Israel and the region, urges diplomatic solution». The Times of Israel (på engelsk).
  55. ↑ «Starmer Says UK Has 'Grave Concerns' on Iran Nuclear Program». Bloomberg News. 13. juni 2025.
  56. ↑ «Spanish Government condemns military escalation in the Middle East after Israel's attacks against Iran». Spanish Ministry of Foreign Affairs.
  57. ↑ «Europe's paradoxical support for Israel's attack against Iran». Le Monde. 14. juni 2025.
  58. 1 2 Hellestveit, Cecilie (20. juni 2025). «(+) Kven har rett, kven er med, og kva er føremålet?». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. september 2025.
  59. ↑ «Are Jordan and Saudi Arabia defending Israel? – DW – 06/21/2025». dw.com (på engelsk). Besøkt 30. september 2025.
  60. ↑ Hellyer, H.A. «The Arab World Is Anxious About a New Middle East Order». TIME (på engelsk). Besøkt 30. september 2025.
  61. ↑ «World reacts to Israeli strike on Iran over nuclear activity». Reuters (på engelsk). 13. juni 2025.
  62. ↑ VG.no - Jonas Gahr Støre: –⁠ Norge fordømmer angrepene, besøkt 18. juni 2025.
  63. ↑ Iordache, Riya Bhattacharjee,Spriha Srivastava,Ruxandra (22. juni 2025). «World leaders react after Trump says U.S. has bombed 3 nuclear sites in Iran, including Fordo». CNBC (på engelsk). Besøkt 22. juni 2025.
  64. ↑ Andersrød, Benjamin Vorland (24. juni 2025). «Medier: Iranske atomanlegg ikke ødelagt i amerikansk angrep». NRK. Besøkt 25. juni 2025.
  65. ↑ NRK (23. juni 2025). «Trump hevder den største skaden på atomanlegg var under bakken». NRK. Besøkt 25. juni 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iran–Israel-krigen&oldid=25801208»