De irakiske opprørerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Iraks motstandsbevegelse»)

De irakiske opprørerne refererer til den ukonvensjonelle krigen som blir ført av både irakiske innbyggere, særlig representanter for det sunni-arabiske mindretallet, og utlendinger mot koalisjonsstyrkene og de folkevalgte myndighetene i Irak. Tilhengere av opprørerne omtaler dem gjerne som "Iraks motstandsbevegelse" mens det irakiske regimet og koalisjonsstyrkene omtaler dem som "terrorister" og "banditter".

En undersøkelse foretatt i 2007 viste at 51% av irakerne støttet opprørerne. Samme undersøkelse viste at over 90% av sunni-araberne i Irak støttet væpnet motstand mot den amerikansk-ledede okkupasjonsstyrkene.[1]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

De irakiske opprørerne er ingen enhetlig bevegelse, men består av en rekke, hovedsakelig sunni-arabiske grupper, som kjemper mot USA og Storbritannia med flere sitt militære nærvær i Irak, samt mot de folkevalgte organer som er opprettet etter invasjonen i 2003. Bevegelsen er sammensatt og består av forskjellige grupper med forskjellig motivasjon. Noen er lojale mot den tidligere Baath-regjeringen til Saddam Hussein, noen kjemper for fortsatt sunni-arabisk dominans, andre er ytterliggående islamister, mens andre bare er motstandere av det de mener er USAs okkupasjon av landet. Enkelte islamistiske grupper med sunnitisk utspring, som al-Qaida, har mange utenlandske deltakere, og retter mye av sin kamp mot sjiaaraberne.

Figur 1: Angrep fra opprørsgrupper i perioden juni 2003 til desember 2005

Opprørsgruppene utfører hyppige angrep mot irakiske myndigheter, amerikanske styrker og andre grupper som anses å samarbeide med dem og dessuten sabotasjeaksjoner mot landets infrastruktur, særlig oljeinstallasjoner. Enkelte grupper tar også utenlandske gisler. De væpnede aksjonene rettes ofte mot irakiske politifolk og sikkerhetsstyrker, men rammer først og fremst sivile irakere. 8085 sivile ble ifølge offisielle tall drept av opprørerne bare i de arabiske delene av landet i løpet av 2005. De væpnede gruppene har mistet oppslutning også blant sunniaraberne som følge av sine hensynsløse metoder. En undersøkelse offentliggjort i det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet i oktober 2006[2], tyder på at opprørsgruppene har drept over 400 000 irakere etter invasjonene, dobbelt så mange som okkupasjonsstyrkene.

Figur 1. viser angrep som er registrert av de amerikanske myndighetene i perioden juni 2003 til desember 2005 [1]. Tallene viser at angrepene økte i perioden, med svingninger i forbindelser med valg osv, til ca. 2500 angrep pr. måned høsten 2005. Ifølge registreringene er om lag 3/4 av angrepene rettet mot koalisjonsstyrkene.

De amerikanske styrkene og den folkevalgte regjeringa anser de væpnede gruppene som terrorister. Mange opprørere blir fengslet, torturert eller henrettet som straff eller gjengjeldelse.

Sunni-opprørerne[rediger | rediger kilde]

De sunniarabiske ekstremistene kan deles i flere hovedgrupper. Restene av Baathpartiets sikkerhetsstyrker er et viktig element, og tradisjonelle arabiske stammer et annet. Etterhvert har likevel religiøse ideologier av salafitypen blitt dominerende. Det er økende motsetninger mellom al-Qaeda i Mesopotamia og grupper som Iraks Muslimske Hær på den ene siden og lokalt forankrede salafistgrupepr som Ansar al-Sunnah på den andre.

Mange av de utenlandske krigerne som støtter al-Qaida har erfaring fra kriger andre steder, f.eks. i Afghanistan og Tsjetsjenia. Under ledelse av Abu Musab al-Zarqawi har disse ansett såvel sjia-muslimer som ikkemuslimske minoriteter for å være legitime mål. Provokasjonene mot det sjiittiske flertallet i Irak nådde et høydepunkt, da en velorganisert gruppe den 22. februar 2006 sprengte den gylne moskeen i Samara, og deretter massakrerte 47 personer som hadde deltatt i protester mot sprengningene. Det mest oppsiktsvekkende angrepet en religiøs minoritet var en serie koordinerte bilbomber som den 14. august 2007 i Sinjar-området sørvest for Mosul som drepte mere enn 500 kurdiske tilhengere av yezidismen.

Det rapporteres om betydelig uenighet blant opprørsgruppene om taktikken overfor sjia-muslimene. Vinteren 2006 vendte sunniarabiske opprørsgrupper seg flere steder mot al-Qaida.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]