Ion Gheorghe Maurer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ion Gheorghe Maurer
Ion Gheorghe Maurer.jpg
Ion Gheorghe Maurert i 1968.
Født23. september 1902
București
Død18. februar 2000 (97 år)
București
Utdannet ved Universitetet i București
Beskjeftigelse Advokat og politiker
Parti Det rumenske kommunistpartiet
Nasjonalitet Romania
Medlem av Det rumenske akademi
Utmerkelser
7 oppføringer
Tudor Vladimirescu Order, Stjerneordenen, helt av Den sosialistiske republikk Romania, Den sosialistiske seiers orden, Order 23rd of August, Den rumenske folkerepublikks stjerneorden, Romanias kroneorden
Formann i nasjonalforsamlingens presidium (statsoverhode)
1958–1961
ForgjengerDr. Petru Groza
EtterfølgerGheorghe Gheorghiu-Dej
Statsminister i Romania
1961–1974
ForgjengerChivu Stoica
EtterfølgerManea Mănescu

Ion Gheorghe Maurer (uttales IPA: ˈjon ˈɡe̯orɡe ˈmaurər; født Jean Georges Maurer;[1] 23. september 1902 i București, død 18. februar 2000 samme sted) var en rumensk advokat og kommunistisk politiker, kjent som folkerepublikkens formelle statsoverhode (president) fra 1958 til 1961 og som landets statsminister i perioden fra 1961 til 1974.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Maurers, hvis bestefar hadde emigrert fra Transilvania til Romania, var sønnen til en lærer og en fransk mor.[2] Andre kilder påstår at hans far var fra Alsace og hadde vært fransklæreren til prins Carol (senere kong Carol II av Romania).[3] Maurer studerte rettsvitenskap ved Universitetet i București og senere i Paris, var utdannet som advokat og arbeidet også en periode som dommer.[2][4][5] Han forsvarte ulike venstreorienterte i Romania i 1930-årene. I 1936 ble han medlem av Det rumenske kommunistpartiet (PCR) og ble selv arrestert og dømt to ganger for sine antifascistiske aktiviteter.[2][5] Han var medlem av kommunistpartiets sentralkomité fra 1945 til 1974, og av eksekutivkomitéen fra 1965 til 1974. Som tilhenger av Gheorghe Gheorghiu-Dej, den dominerende politiske skikkelsen i Romania like etter andre verdenskrig, ble han tildelt flere viktige embeter. Det første større embetet var utnevnelsen av Maurer som utenriksminister i juli 1957, et embete han beholdt til januar 1958.[1]

Han ble utnevnt til formann i nasjonalforsamlingens presidium i 1958, og satt i dette vervet frem til 1961, da han ble valgt til statsminister for en 13-årsperiode.[5] Etter Gheorghiu-Dejs død i 1965, var han en viktig bidragsyter til å få Nicolae Ceaușescu til makten, men Maurer selv ble satt i skyggen av Ceaușescu etter at sistnevnte kom til makten.

Maurer, som var gift to ganger og som hadde to døtre med sin første kone, Dana Gavrilovici, og en sønn, Jean Maurer, med sin annen kone, døde den 18. februar 2000 i București i en alder av 97 år.[5][6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Maurer, Ion Gheorghe: Bericht zu den Direktiven des X. Parteitags der Rumænischen Kommunistischen Partei zum Fünfjahrplan 1971-1975 und zu den Richtlinien der Entwicklung der Volkswirtschaft in der Zeitspanne 1976-1980 București (1969)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Apostolii lui Stalin. Avocatul sibarit: Jenică Maurer, coconaşul roşu». adevarul.ro (rumensk). 22. februar 2015. Besøkt 18. november 2018. 
  2. ^ a b c Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Ion Gheorghe Maurer - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 18. november 2018. 
  3. ^ Deletant, Dennis (1. oktober 2018). Romania under Communism: Paradox and Degeneration (engelsk). Routledge. ISBN 9781351781893. 
  4. ^ «Radu Filipescu, sub». Besøkt 18. november 2018. 
  5. ^ a b c d Pace, Eric. «Ion Gheorghe Maurer, 97, Romanian Premier From 1961 to 1974» (engelsk). Besøkt 18. november 2018. 
  6. ^ «Un aristocrat rosu: Ion Gheorghe Maurer si pseudo-justitia comunista». Contributors.ro (rumensk). Besøkt 18. november 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]