International Ultraviolet Explorer

Illustrasjon av IUE i bane kring jorda

International Ultraviolet Explorer (IUE) var et romteleskop som observerte i det ultrafiolette. Det var et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og Storbritannia. Teleskopet hadde et speil på 45 cm og ble skutt opp i 1978. Det fungerte til det ble satt ut av drift i 1996, noe som gjør det til et av de lengstlevende astronomiske romfartøyene noensinne.

Teleskopet gikk i en elliptisk geosynkron bane i en høyde på mellom 26 000 og 45 000 km og med en helling på 28,4° til ekvator. I begynnelsen ble observasjonstiden delt mellom deltakerlandene etter bidrag; NASA fikk to tredjedeler av tiden mens ESA og Storbritannia fikk en sjettedel hver. Etter 1981 ble den felleseuropeiske observasjonen tildelt etter vitenskapelig tyngde alene.

Da prosjektet var over hadde teleskopet utført 104 000 ultrafiolette observasjoner. IUE observerte blant annet mange kometer og atmosfærene til de store gassplanetene i solsystemet. Teleskopet ga i tillegg innsikt i stjernevinden og energitransporten i atmosfærene til varme og massive stjerner, og andre astronomiske fenomener som til for eksempel Seyfert-galakser og kvasarer

Kilder

• «International Ultraviolet Explorer» s. 201 i Philip's Astronomy Encyclopedia utgitt i 2002.