International Code of Zoological Nomenclature
Den International Code of Zoological Nomenclature eller ICZN er de offisielle standardene og forskriftene for systematisk navngiving (nomenklatur) av dyr, som for eksempel arter, slekter og familier og høyere taxa, men ikke for eksempel hybrider eller varianter. Underarter er bare dekket i visse tilfeller [1]. Regelverket vedlikeholdes av International Commission on Zoological Nomenclature og revideres med noen års mellomrom. Den er delt inn i kapitler, som igjen er delt i nummererte artikler som dekker et enkelt emne. Nyetableringer og revideringer publiseres i Catalogue of Life.
Slekt og art[rediger | rediger kilde]
Grunnlaget for klassifisering er navnereglene Carl von Linné grunnla, hvor hver art er får tildelt to navn. Den ene er et slektsnavn, som angir hvilken slekt arten tilhører, det andre er et artsepitet. Alle arter som tilhører samme slekt har samme slektsnavn. Det må ikke forekomme to slekter som har samme navn innenfor samme rike, men er tillatt hvis det er snakk om to forskjellige riker, slik at det ikke er noen mulighet for misforståelser. For eksempel har både brennmanet og en slekt med ugreinede trær fra Hawaii Cyanea som slektsnavn.[2]
I motsetning til slektsnavn, er det ingen begrensning på hvor mange arter som har samme artsepitet, så lenge de ikke er i samme slekt. Svært mange dyrearter har for eksempel vulgaris («vanlig»), grandis («stor») eller viridis («grønn)» som artsepitet. Ideelt sett skal epitetet være beskrivende i forhold til slektsnavnet, men ofte er arter navngitt etter funnsted, for eksempel Saxifraga osloensis (oslosildre, beskrevet fra Oslo) og Homo neanderthalensis (neandertalere, beskrevet fra Neanderthal, en liten dal ikke så langt fra Düsseldorf. Det er også vanlig å kalle opp arter etter personer.
Artikler[rediger | rediger kilde]
Her er et sammendrag av innholdet i de viktigste artiklene. Nesten alle artiklene er delt inn i flere underartikler.
1 - Definisjon og avgrensning
Zoological Nomenclature omfatter alle dyr (både levende og utdødd) og enkelte encellede organismer som opprinnelig ble beskrevet som et dyr, men som senere har blitt overført til riket protister. Regelverket omfatter også fossiler av (antatte) dyr som bare er kjent som fragmenter og i noen tilfeller til og med spor og sporfossiler. Verket regulerer hvordan nye arter skal navngis for at navnet skal aksepteres i vitenskapen, og hvordan etablerte navn eventuelt skal endres.
2 - Navngivningsregler for dyr som har vært beskrevet som noe annet
I tilfeller hvor en organisme som er beskrevet og navngitt under annen nomenklatur (for eksempel som plante eller bakterie), men senere er kommet til å bli oppfattet som et dyr, er navnet likevel beholdt under visse betingelser. Alle navn, som noen gang vært en del av den zoologiske nomenklaturen, er regnet som opptatt eller oppbrukt, selv om den aktuelle organismen ikke lenger ansett som et dyr.
3 - Vitenskapelige navn aksepteres kun hvis de er beskrevet etter 1757
1758 ble den 10. utgaven av Linnés Systema Naturae publisert. Den eksakte datoen er ikke kjent, derfor regnes zoologisk nomenklatur fra 1. januar 1758. Det eneste unntaket er Carl Alexander Clercks Svenske edderkopper som ble publisert i 1757, men i ICZN regnes som utstedt 1. januar 1758 .
4 - Navn på høyere taxa
Alle navnene på taxa av høyere rang enn den art, skal bestå av bare ett ord, og starter med majuskel.
5 - Navn av arten
Alle artene er navngitt i henhold til Linnés binominalsystem. Slektsnavn må begynne med store bokstaver, mens artsepitetet skal ha liten forbokstav. Underart skrevet som trinom, hvor de to første navnene følger samme mønster som artens binominal. Den tredje navnet identifiserer underarten og skal også begynne med liten forbokstav.
6 - Navn på underslekter
Navn på underslekt skal oppgis i parentes etter slektsnavnet, men før artsepitetet.
8-10 - Krav til gyldige vitenskapelige publikasjoner
Publikasjoner må være allment tilgjengelige (enten elektronisk eller trykket i et høyt antall utgaver) og være distribuert til at antall vitenskapelige institusjoner.
De øvrige artiklene gir detaljer for håndtering av eldre beskrivelser fra før det fantes formaliserte regler, regler for hvordan man håndterer dyr som har fått flere navn eller galt formerte navn, typeeksemplarer og arbeidsregler for komiteen som håndterer regelverket.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artikel 45.6.4.1
- ^ Howson, C.M. & Picton, B.E. (Ed.) (1997): The species directory of the marine fauna and flora of the British Isles and surrounding seas. Ulster Museum Publication, no 276. The Ulster Museum: Belfast, UK. ISBN 0-948150-06-8. vi, p 508