Interaksjonisme (filosofi)
Interaksjonisme er en sinnsfilosofisk teori som foreslår å løse kropp–sinn-problemet ved å hevde at kropp (legeme, materie) og sinn (ånd, sjel) gjensidig kan påvirke hverandre. Interaksjonismen er således dualistisk (eller pluralistisk), dvs. den benekter at sinnet er en ren kroppslig funksjon (materialisme, fysikalisme) eller at kroppen er et rent åndelig produkt (idealisme, solipsisme). Til forskjell fra andre former for dualisme argumenterer interaksjonismen både at kroppen kan påvirke sinnet (kontra parallellismen) og at sinnet kan påvirke kroppen (kontra epifenomenalismen).
René Descartes var tilhenger av en form for interaksjonisme. De mest kjente representantene for interaksjonismen i nyere tid er filosofen Karl Popper og nevrofysiologen John Eccles (se verden 1–3).
Kritikere av interaksjonismen påpeker at man ikke har noen forklaring på hvordan ånd kan påvirke materie, og at enhver slik påvirkning ville være uforenlig med energibevaringsloven. Tilhengerne vedgår at forklaringen av mekanismen fremdeles er åpen, men at det (nettopp derfor) er for tidlig å fastslå om forklaringen vil bryte med energibevaringsloven.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- K.R. Popper & J.C. Eccles (1977). The Self and Its Brain. Berlin: Springer.