Intel Core (mikroarkitektur)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Intel Core-arkitekturen.

Intel Core (tidligere kjent som Next-generation Micro-Architecture) er en flerkjernet-prosessormikroarkitektur som ble lansert av Intel i starten av 2006. Arkitekturen er basert på Yonah-prosessoren og er en forbedring av P6-arkitekturen. Intel forlot P6-arkitekturen på grunn av dens høye strømforbruk og varmeskapning, som førte til at man ikke kunne lett øke klokkehastighetene, og flere andre mangler. Intel byttet istedenfor til et helt annet design på senere arkitekturer. Intel Core-arkitekturen nådde aldri klokkehastighetene til P6-prosessorer, selv etter å ha byttet over til en 45 nm litografi.

De første prosessorene som brukte denne arkitekturen fikk kodenavnet «Merom», «Conroe» og «Woodcrest», «Merom» for moblie prosessorer, «Conroe» for skrivebordsprossesorer og «Woodcrest» for serverproessorer. Selv om prosessorene bruker samme arkitektur, så bruker prosessorene forskjellige prosessorsokkler og busshastigheter. Serverprosessorene med Intel Core arkitekturen får navnet Xeon, mens skrivebordsprosessorer får navnet Pentium, med unntak av de billigste som får navnet Celeron. Til tross for samme navn bruker ikke Core Solo, Core Duo og Core i3/i5/i7 prosessorer Intel Core arkitekturen. De bruker nyere arkitekturer som Nehalem, Sandy Bridge og Haswell.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Intel Core-arkitekturen bruker lavere klokkehastigheter enn tidligere arkitekturer og istedenfor gjør bedre bruk av de tilgjengelige klokkesyklusene og strøm sammenlignet med P6-arkitekturen.[1] Intel Core-arkitekturen gir bedre dekodingseffektivitet, mer hurtigminne og høyere busshastighet, med mindre strømforbruk fra Core 2-prosessorene.

Som P6-prosessorer har Core-prosessorer flere kjerner og støtte for maskinvarevirtualisering (markedsført under navnet Intel VT-x), Intel 64 og SSSE3. Intel Core-prosessorer har riktig nok ikke støtte for Hyperthreading (flere tråder per kjerne) som de tidligere Pentium 4-prossesorene hadde.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Intel Core-arkitekturen er en stor arkitekturrevisjon basert på P6-arkitekturen og Pentium M-prosessorfamilien designet av Intels israelske divisjon.[2] Intel Core er hovedsakelig designet for dobbelkjerneproessorer og lenket L1 hurtigminne og delt L2 hurtigminne for maksimal ytelse per watt og økt mulighet for å skalere.

Strømforbruket for Intel Core-prosessorer er veldig lavt, visse prosessorer kan bruke så lite som 1-2 watt. De prosessorene med høyest ytelse har fortsatt ikke høyere enn 100 watt TDP-er.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Penryn Arrives: Core 2 Extreme QX9650 Review». ExtremeTech. Arkivert fra originalen 31. oktober 2007. Besøkt 30. oktober 2006. 
  2. ^ King, Ian (9. april 2007). «How Israel saved Intel». The Seattle Times. Besøkt 15. april 2012.