Integrerte operasjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Integrerte operasjoner (IO) er i olje- og gassindustrien et samlebegrep for nye driftsformer, arbeidsprosesser og metoder som blir gjort mulig ved å ta i bruk nyvinninger innen IKT.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Et hovedfokus har vært bruken av samhandlingsrom, det vil si rom med kontinuerlige videokonferanser mellom land og offshore plattform og høyhastighets forbindelse for deling av data. Dette gjør det mulig å flytte flere arbeidsoppgaver fra plattformen til kontorer på land. Det blir også mulig å la f.eks eksperter på geologi stå tilgjengelig for flere plattformer samtidig eller at den landbaserte supporten overtas av en avdeling et annet sted på kloden under nattskiftet, slik at ingen på land går nattskift.

Bruken av samhandlingsrom tvinger fram nye arbeidsprosesser, som sammen med IKT er det andre hovedfokuset i IO. Verktøy som videokonferanser og 3D-visualisering brukes også til å skape nye samarbeidsformer med team som er mer tverrfaglige enn tidligere. En typisk teknisk løsning er at visualiseringen tilpasses hver enkelt i gruppen, med fokus på geologiske strukturer i en versjon og brønnbaner i en annen.

IO trekkes også fram som en måte å integrere og koordinere underleverandører og samarbeidspartnere inn i offshore-operasjonene. Motivasjonen for IO er i hovedsak innsparinger gjennom at færre jobber offshore og en effektivisering i arbeidsprosessene. Landbaserte kontor styrker også rekrutteringen til industrien og gjør det lettere å holde på eldre arbeidskraft. Oljeindustriens landsforening anslo at 300 milliarder kroner kunne spares inn på norsk sokkel ved bruk av integrerte operasjoner[1]

I beslutningsstøtte spiller også bedre datainnsamling på plattformen en rolle, for eksempel med sanntids målinger i borehullet mens man borrer. Båndbredden har her tidligere vært svært lav, noe som også har begrenset hvor mange instrumenter man kunne ha langs brønnbanen. Parallelt med datainnsamling og visualisering utvikles det også mer avanserte simuleringer av brønn og fjellformasjoner, både i sanntid og over lengre tidsperioder.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Det har blitt rettet kritikk mot sikkerhetsaspektet ved nedbemanning på plattformene, om erfaring går tapt når arbeidsstokken krympes og om kjennskap til plattformen kan bygges opp fra land. En utfordring er å tilpasse HMS rutiner til IO. Andre ankepunkt er at den økte integrasjonen gjør virksomhetskritiske IT-systemer mer sårbare for angrep utenfra og at samhandlingsrom medfører en mer byråkratisk arbeidshverdag.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navn og eksakt innhold varierer mellom bedrifter. Shell har brukt begrepet «smart fields» som opprinnelig henviste til fjernstyrte brønnventiler. BP har brukt «field» og «the future». eField og IField er andre ord, mens «integrerte operasjoner» er det foretrukne navnet hos Equinor og Oljeindustriens Landsforening.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.tu.no/olje-gass/article138103.ece
  2. ^ Letter from the editor, Digital Energy Journal April/May 2008
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. august 2007. Besøkt 15. januar 2009.