Insha’Allah

Insh'Allah (إن شاء الله DIN: ʾin šāʾ Allāh, «om Gud vil», også translitterert insh Allah), er et ofte brukt uttrykk i det arabiske språket. Det kan tolkes som tegn på islamsk fatalisme, men også som et tegn på ydmykhet; «uten Guds vilje kan mennesket ikke». I praksis brukes insha'Allah vanligvis for å uttrykke håp eller ønske om at en fremtidig hendelse skal inntreffe; «Hun vinner valget i morgen, insha'Allah». Selv om uttrykket brukes av både muslimer og ikke-muslimer, har det opphav i Koranen:

Si aldri om noen ting: ‘Dette vil jeg gjøre i morgen’, uten: ’– om Gud vil.’ Kom Herren i hu når du glemmer, og si: ‘Det kan være at Herren vil lede meg til noe som er det rette nærmere enn dette.’

Sura 18, vers 23-24 (Einar Bergs oversettelse)

Den islamske skriftlærde Ibn ʿAbbās tolket disse versene dithen at det må være obligatorisk for en muslim å legge til insha'Allah etter ethvert utsagn om hva hen ønsker å gjøre i fremtiden, og noen troende følger denne tolkningen også i dag.

Uttrykket kan også brukes for å unngå en ubehagelig sannhet, som en slags ansvarsfraskrivelse. Fremfor å si rett ut at noe nok ikke går bra, kan en legge saken i Guds hender ved å legge på insha'Allah. Norske sjøfolk som var vant med det spanske begrepet hasta mañana (i morgen – kanskje, eller – -) oppfattet «'nsch Ala» som et stort «kanskje – kanskje ikke» og var tilbøyelig til å beskrive områdene under ett, dvs. det meste syd for Biskaya, som «mañanaland» der alt tok lang tid, og ingen tok initiativ for å få noe gjort raskt.