Insektlarve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Insektlarver)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sommerfuglarve
A - hode
B - bryst
C - bakkropp
D - punktøye
E - munn
F - bein
G - bein
H - bein
I - åndehull / stigma
J - bukfot
K - anal og analfot
L - ett av kroppens ledd
Larvens indre organer består hovedsakelig av fordøyelsesorganene.
Hudskifte hos larve av melbillen Tenebrio molitor.
Den lyse larven har nylig skiftet hud, og er bløthudet. Larven kan nå vokse (utvide seg), men snart er den nye huden herdet. Videre vekst kan da ikke skje før neste hudskifte. Den gamle tomme huden ligger ved siden av. Den mørke larven har et herdet hudskjellet med normal farge.
Larver kan ha hodet og munnen vendt nedover, eller framover. Disse er vårfluelarver.

Insektlarve, åme eller (hos fluer) maggot, er larvestadiet hos insekter, der det unge individet er bygget vesensforskjellig fra det voksne dyret og lever av annen mat. Larvestadiet avsluttes ved at insektet gjennomgår en mer eller mindre tydelig metamorfose til den voksne formen (imago). Hos insekter med fullstendig forvanlig skjer metamorfosen i en puppe, mens insekter med ufullstendig forvanlding vil bli mer lik det voksne dyret for hvert husdkifte. Slike larver kalles nymfer brukes om «larver» hos insekter med ufullstendig forvandling. Nymfe brukes i zoologien også om enkelte voksne insekter, som vannymfene (Odonata).

Anatomi hos insektlarver[rediger | rediger kilde]

Hos insekter brukes begrepet larve om larvestadier med føtter, slik som dem hos sommerfugler, biller og vepser. Begrepet mark eller makk brukes om larver uten føtter, blant annet om fluelarvene, såkalte maggot.

Larvene har generelt tykk hud og er ganske hardføre. De fleste har en grønnlig eller brunlig farge, ofte med en eller flere lengdestriper. Oversiden kan være velvet og larven kan være bredest på midten, eller sylindrisk, jevnt tykk bakover.

Enkelte larver blant sommerfuglene kan framvise et gaffellformet organ (osmeterium).

Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider. Larver som lever i vann har trakégjeller (bladgjeller) eller pusterør.

Hodet[rediger | rediger kilde]

Larvens hode består vanligvis av en hard hodekapsel, som hos mange grupper er den eneste harde delen på larven. Larver har ikke fasettøyne, men noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Avhengig av hva de spiser, kan plasseringen av larvenes munndeler kan være framover rettet, eller nedoverrettet.

Etter larvenes utseende kan larver deles inn i fem grupper eller former.

  • Campodeiforme larver har hodet og munndelene rettet framover, bryststykket er ofte mer avlangt. Beina er ofte plassert med noe avstand, som gjør at de lett kan krype fritt rundt.
  • Eruciforme larver har hodet rettet nedover og larvene har et kort bryststykke. Omtrent alle beina er samlet langt fram, under hodet.
  • Scarabaeiforme larver er forholdsvis tykke larver. De har en C-form og finnes hos billegruppen skarabider (Scarabaeidae).
  • Elateriforme larver er sylindriske med en langstrakt slanke kropp, de finnes hos billegruppen smellere (Elateridae).
  • Vermiforme larver er larver uten bein eller et avgrenset hode. De kalles ofte maggot, mark eller makk og finnes blant annet hos tovinger.

Brystet[rediger | rediger kilde]

Bryststykket består av tre ledd og tre par bein. Vanligvis er det noe skille mellom brystet og bakkroppen hos en larve.

Bakkroppen[rediger | rediger kilde]

Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette går ganske direkte gjennom bakkroppen og er derfor ganske kort, det vil si at mye av maten larven spiser, passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene gjør vanligvis ikke noe forsøk på å samle avføringen et sted, men lar den vanligvis falle ned. Men enkelte larver har en egenskap som gjør at de kan «skyte» avføringen i fra seg som små kuler.

Beina[rediger | rediger kilde]

Larver av insekter har seks virkelige bein som tilsvarer beina i det voksne dyret. Larvene til blant annet sommerfugler og plantevepser har i tillegg vorteføtter på bakkroppen noen og en analfot aller lengst bak på kroppen. Disse er ikke er egentlige bein, men utvekster larven bruker til å holde seg fast med under bevegelse. Antall og plassering av vorteføttene er et av flere trekk som brukes når man skal bestemme hva slags larve man står ovenfor.[1] Vorteføtter er ikke homologe med vanlige leddyrbein, og har utviklet seg separat hos veps og sommerfugler. I motsetting til de egentlige føttene ender de ikke i en fot, men i en liten ring med kroker. Føttene har lite muskler, og beveges hovedsakelig med hydraulikk.[2]

Puppestadiet[rediger | rediger kilde]

Det er i puppestadiet at det skjer en dramatisk endring (metamorfose) fra larve til voksen (imago). Under puppestadiet «tilbakedannes» de spesielle larveorganene, og andre organer som hodet, vingene, føttene utvikles. Når puppen klekker kommer et kjønnsmodent fullt utviklet insektet ut (det voksne stadiet).

Eksempler er en sommerfugllarve som etter et puppestadiet er forvandlet til en stor flott sommerfugler. Eller en fluelarve (maggot) som både er «hodeløs», vingeløs og uten føtter.

Honningdugg[rediger | rediger kilde]

Noen larver som hos sommerfuglgruppen glansvinger har et par tentakler, eller kjertler, på larvens sjuende bakkroppsledd. Disse kan skytes ut og trekkes inn igjen og som produserer aminosyrer og et sukkerholdige stoff, kalt honningdugg. Disse larvene lever ofte i sameksisitens med maur, som spiser honningduggen og til gjengjeld gir larvene en viss beskyttelse.

Utvikling og forvandling hos insekter[rediger | rediger kilde]

Hos insektene er det store ulikheter i utviklingen fra egg til voksen (imago). Det skilles mellom tre ulike grader av «forvandling» (metamorfose):

  • Ametabole insekter – gjennomgår ingen forvandling.
    Larvene skiller seg ikke fra det fullvoksne insektet, utenom ved størrelsen.
  • Hemimetabole insekter – gjennomgår en ufullstendig forvandling.
    Det skjer en gradvis utvikling fra egg til voksen. Larvene, eller nymfene (som de helst kalles), blir mer og mer lik de voksne.
  • Holometabole insekter – gjennomgår en fullstendig forvandling.
    Mellom larve- og voksenstadiet er det et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Larver og voksne er ofte svært ulik hverandre.


Billdegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leif Aarvik og Hallvard Elven. «Sommerfugler - Lepidoptera». Arter på nett. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 29. september 2014. Besøkt 28. november 2014. 
  2. ^ Eickwort, R.E. Snodgrass ; with a new foreword by George C. (1993). Principles of insect morphology ([Nyopptrykk fra 1938] utg.). Ithaca: Cornell University Press. ISBN 0801481252.