Innstiftelsesordene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Innstiftelsen av eukaristien, del av en predella av Ercole de' Roberti (va 1490)
Institution de l'eucharistie av Nicolas Poussin, musée du Louvre, Paris.

Innstiftelseordene er knyttet til de bibelske tekster om hvordan Jesus Kristus innstiftet nattverden ved sitt siste måltid (nattverden) med disiplene. Ordene gjengis i de tre synoptiske evangelier, det vil si i Matteus 26,26-28, Markus 14,22-24 og Lukas 22,17-20, og i 1 Kor. 11,23-25.

Ordene inngår i både østlige og vestlige liturgier. Siden middelalderen har den katolske kirke uttrykkelig knyttet selve konsekrasjonen til prestens uttale av innstiftelseordene under den eukaristiske bønn, mens de østlige kirkene har en særskilt epiklese.

Ordene omtales noen ganger rett og slett som verba (latin for «ordene»). I den katolske kirke tales det også om forvandlingsordene.

Latinsk formel[rediger | rediger kilde]

I den katolske kirkes romerske (latinske) ritus er nå (siden 1969) innstiftelsesordene utformet slik:

Over brødet:

ACCÍPITE ET MANDUCÁTE EX HOC OMNES:
HOC EST ENIM CORPUS MEUM,
QUOD PRO VOBIS TRADETUR.

Over kalken:

ACCÍPITE ET BÍBITE EX EO OMNES:
HIC EST ENIM CALIX SÁNGUINIS MEI NOVI ET ÆTÉRNI TESTAMÉNTI,
QUOD PRO VOBIS ET PRO MULTIS EFFUNDÉTUR
IN REMISSIÓNEM PECCATÓRUM.
HOC FÁCITE IN MEAM COMMEMORATIÓNEM.

Etter hvert ledd eleveres (løftes opp) nattverdselementene, slik at det troende folk lettere kan skue og tilbe Kristus i brødets og vinens skikkelse.

Latinen er utgangspunkt for de oversettelsen til folkespråkene.

Norsk bokmål-oversettelse[rediger | rediger kilde]

På norsk lyder innstiftelsesordene:[1]

Over brødet:

TA OG ÉT ALLE DERAV:
FOR DETTE ER MITT LEGEME,
SOM SKAL GIS FOR DERE.

Over kalken:

TA OG DRIKK ALLE DERAV:
FOR DETTE ER MITT BLODS KALK DEN NYE OG EVIGE PAKTS BLOD,
SOM SKAL UTGYDES FOR DERE OG FOR DE MANGE TIL SYNDENES FORLATELSE.
GJØR DETTE TIL MINNE OM MEG.

De ortodokse kirker og kirkene av de tre konsiler[rediger | rediger kilde]

Også de ortodokse kirker, og de orientalske kirker av de tre konsiler (i årene 325 - Nikea, 381 - Konstantinopel, og 431 - Efesus; av armensk, syrisk, koptisk og gheez tradisjon), bruker innstiftlelsesordene, og forstår deres bruk i teologisk forstand slik som den katolske kirke gjør.

Anglikansk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Den følgende versjon av innstiftelsesordene er å finne i Book of Common Prayer, og benyttes innen Det anglikanske kirkefellesskap:

"For in the night in which he was betrayed, he took bread; and when he had given thanks, he broke it, and gave it to his disciples, saying, Take, eat, this is my Body, which is given for you. Do this in remembrance of me. Likewise, after supper, he took the cup; and when he had given thanks, he gave it to them, saying, "Drink ye all of this; for this is my Blood of the New Testament, which is shed for you, and for many, for the remission of sins. Do this, as oft as ye shall drink it, in remembrance of me."[2]

Luthersk nattverdsfeiring[rediger | rediger kilde]

I luthersk teologi og liturgi spiller de ordene Jesus uttalte ved sin siste nattverd, også en sentral rolle, og kalles innstiftelsesordene, eller Verba. De omtales imidlertid ikke som «forvandlingsordene». Heri ligger en noe annen forståelse enn katolsk, ortodoks og orientalsk teologi.I Den norske kirke sies det:

Dette er min kropp som gis for dere
Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses dere så syndene blir tilgitt.

Ifølge luthersk forståelse har innstiftelseordene to funksjoner. Den ene er rettet mot selve elementene. Det skjer en innvielse (konsekrasjon) av elementene. Slik blir brød og vin bærere av Jesu legeme og blod. Den andre funksjonen er forkynnelse av løftet som knytter seg til nattverden.

Noen elevasjon finner ikke sted av nattverdelementene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://liturgi.info/Eukaristisk_b%C3%B8nn_II#Eukaristisk_b.C3.B8nn Katolsk.no: Eukaristisk bønn II, lest 23. september 2018
  2. ^ «The Holy Eucharist: Rite One». The (Online) Book of Common Prayer. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jens Schröter: Das Abendmahl. Frühchristliche Deutungen und Impulse für die Gegenwart (Stuttgarter Bibelstudien 210). Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 2006, ISBN 3-460-03104-2.
  • Hans-Joachim Schulz: „Wandlung“ im ostkirchlich-liturgischen Verständnis. Eine Orientierung im Disput um Transsubstantiation und Transsignifikation. In: Catholica 40 (1986) 270–286.