Innocenzo del Ciocchi del Monte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Innocenzo del Ciocchi del Monte
Født 1532
Fidenza
Død 3. november 1577
Roma
Nasjonalitet Italia

Innocenzo del Ciocchi del Monte (født 1532 i Borgo San Donnino ved Fidenza i Italia, død 2. november 1577 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler.

Han var sønn av ukjent far og en tiggerske, og ble adoptert av hertug Baldovino Ciocchi den Monte, bror til den senere pave Julius III.

Han ble kreert til kardinal av pave Julius III den 30. mai 1550, som betraktet ham som sin yndlingsnevø.[trenger referanse] Paven utnevnte ham snart etter til sin nærmeste sekretær i diplomatiske anliggender, men måtte snart innse at dette strakk ikke nevøens evner til.[trenger referanse] For at Innocenzo ikke skulle tape ansikt, opprettet han derfor et nytt embede, «statssekretær», og statssekretæren (som ble den nyutnevnte kardinal Girolamo Dandini) fikk da det egentlige ansvaret for pavens diplomatiske forretninger.

Innocenzo kompromitterte seg selv ettertrykkelig kort tid etter på grunn av sitt skandaløse forhold med sin fremtidige svigerinnen Ersilia Cortese.[trenger referanse] Det fikk paven til å overveie både å frata ham kardinalsverdigheten og redusere han til lekstanden.[trenger referanse] Men før han fikk bestemt seg for å ta affære mot sin yndlingsnevø døde han.

Under de senere paver fulgte ytterligere skandaløs opptreden. I 1559 tok han livet av to menn, en far og hans sønn, som hadde ytret seg kritisk om ham.[trenger referanse] Pave Pius IV satte ham i fengsel for disse drapene i 1560. I 1561 ble han flyttet fra Engelsborgens fangehull til forvaring i benediktinerklosteret Monte Cassino. Han ble løslatt mot slutten av 1561 mot løfte om bot og bedring, og ble forvist til Tivoli der han ble satt under oppsikt. Det ser ut til at han skikket seg vel i noen år, men under konklavet 1565-1566 ble han tatt på fersk gjerning med papirer som inneholdt «forbudt informasjon».[trenger referanse] Tidlig i 1567 ble han anklaget for plyndring, og den pavelige fant ham skyldig i denne og i andre forbrytelser.[trenger referanse] Nye forvisninger fant sted. Etter noen år klarte han å narre den nye pave til å tro at han var fullstendig reformert, og han ble sluppet fri.[trenger referanse]

Han døde i Roma 2. november 1577 og ble begravet i fullstendig anonymitet få timer etter.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]