Innhøsting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Innhøsting av humle i Slovenia i 1961.

Innhøsting er det å hente eller berge inn en avling eller en høst.[1] En kan for eksempel høste inn korn, frukt, nøtter, blomster, blader, dyrefôr, fiber- og oljeplanter. Tradisjonelle navn for innhøsting av høy er slåttonn, mens innhøsting av korn er blitt kalt skuronn.

Historisk har en gjerne høstet for hånd, men i forbindelse med industrialiseringen av jordbruket er mange typer innhøsting blitt mer mekanisert.[2] Noen tradisjonelle redskaper for innhøsting er ljå, sigd, bærplukker og rake. Nyere maskineri er skurtresker, fôrhøster, høyballepresse og potetopptaker. Det er også gjort forsøk på å utvikle ulike former for robothøstere.

Innhøstingen føregår ofte om høsten, men kan også gå for seg andre tider på året. I ulike kulturer finnes det en rekke ulike høstfester som markerer innhøstingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ «Fields of automation». The Economist. 12. desember 2009. ISSN 0013-0613.