Ingvild Flugstad Østberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingvild Flugstad Østberg
Født9. nov. 1990[1][2]Rediger på Wikidata (33 år)
Gjøvik[3]
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
Partner(e)Christoffer Rukke[4]
NasjonalitetNorge
SportLangrenn[2]
fotball[5]
PosisjonMidtbanespiller[6]
Høyde165 cm[7]
Klubb(er)Gjøvik Skiklubb
Ingvild Flugstad Østberg på Commons
Medaljeoversikt
Langrenn:
De olympiske ringer Olympiske vinterleker
Gull2014 Sotsji Lagsprint
Gull2018 Pyeongchang 4 x 5 km stafett
Sølv 2014 Sotsji Sprint fristil
Langrenn Verdensmesterskap
Gull2015 Falun Lagsprint fristil
Gull 2023 Planica4 x 5 km stafett
Sølv2019 Seefeld 15 km skiathlon
Sølv 2019 Seefeld4 x 5 km stafett
Sølv 2019 Seefeld 30 km fristil
Bronse2019 Seefeld Lagsprint klassisk
Bronse 2019 Seefeld10 km klassisk
Langrenn Tour de Ski
Gull 2018/19
Sølv 2017/18
Sølv 2016
Langrenn U23-Verdensmesterskap
Gull2011 Otepää 15 km jaktstart
Langrenn Juniorverdensmesterskap
Gull2010 Hinterzarten 10 km fellesstart
Gull2010 Hinterzarten 4 x 3.3 km stafett
Gull2009 Praz de Lys 10 km fellesstart
Gull2009 Praz de Lys 4 x 3.3 km stafett
Gull2009 Praz de Lys 5 km klassisk
Gull2009 Praz de Lys Sprint klassisk
Gull2008 Malles Venosta 4 x 3.3 km stafett
Sølv2010 Hinterzarten 5 km klassisk
Sølv2010 Hinterzarten Sprint fristil
Sølv2008 Malles Venosta 5 km klassisk
Norges flagg Norgesmesterskap
Gull 2009 Gjøvik 15 km skiathlon
Gull 2015 Røros Sprint klassisk
Gull 2019 Lygna Lagsprint klassisk
Sølv 2016 TromsøSprint fristil
Sølv 2016 Tromsø15 km skiathlon
Sølv 2016 Beitostølen5 km fristil
Sølv 2017 Lygna10 km klassisk
Sølv 2018 Alta5 km klassisk
Bronse 2011 Steinkjer Sprint fristil
Bronse 2016 Beitostølen 30 km fristil
Bronse 2018 Alta Lagsprint fristil
Antall enkeltseire i verdenscupen: 16
Per 24. mars 2019
Holmenkollen, Oslo, 10.03.2019

Ingvild Flugstad Østberg (født 9. november 1990) er en norsk langrennsløper som representerer Gjøvik Skiklubb. Hun har to OL-gull og to VM-gull og vant Tour de Ski sammenlagt i 2019. Hun vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2018/19.[8]

Til sammen har hun vunnet sju gull og tre sølv i junior-VM, noe som er rekord. Hun har også et U23-VM-gull i dobbel jaktstart fra 2011 i Otepää, Estland.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2006/07[rediger | rediger kilde]

Østberg spilte tre fotballkamper for Norge Jenter U17 i 2006.[9]

Østberg debuterte i Skandinavisk Cup på Sjusjøen i februar 2007, med en 58.-plass på 10 km klassisk og sjetteplass på 5 km fri teknikk. Hun deltok også i to FIS-renn på Hovden, der fikk en 16.-plass og en 40.-plass.[10] Under Junior-NM på ski 2007 kom hun på andreplass på 7,5 km fri teknikk i K17-klassen, bak Tuva Toftdahl. Hun kom på fjerdeplass på sprinten og femteplass på 5 km klassisk, og deltok på Opplands førstelag som kom på fjerdeplass på stafetten. Hun kom på andreplass i Norgescupen i langrenn for junior 2006/07 (J17), med 465 poeng, etter én seier og fire andreplasser i enkeltrenn.[11]

Sesongen 2007/08[rediger | rediger kilde]

I februar 2008 deltok hun i Junior-VM på ski 2008, som ble arrangert i Italia og Polen. Der fikk hun to medaljer; sølv på 5 km klassisk, der Therese Johaug vant, og Norge vant 4 x 3,3 km stafett med Østberg på laget. På sprinten kom hun på ellevteplass, og på 10 km fellesstart kom hun på fjerdeplass.[12]

Hun debuterte i verdenscupen i Drammen 5. mars 2008, der hun endte på 31.-plass på sprinten. Den 15.-plass fikk hun sin første pallplass i et FIS-renn, med en andreplass på 5 km fri teknikk på Røros. Under Junior-NM på ski 2008 kom hun på tredjeplass på sprinten.[13] Hun vant Norgescupen i langrenn for junior 2007/08 (J18), med 520 poeng, etter tre seire i enkeltrenn.[14]

Sesongen 2008/09[rediger | rediger kilde]

Under sesongåpningen på Beitostølen i november 2008 kom hun på tredjeplass på 5 km klassisk. Hun deltok i flere renn i Verdenscupen i langrenn 2008/09, og fikk en 14.-plass i sprinten i Otepää som beste enkeltresultat.[15] Hun fikk til sammen 56 poeng og endte på 60.-plass totalt i verdenscupen denne sesongen. Hun kom på 41.-plass i distansecupen og 49.-plass i sprintcupen. Verdenscupfinalen i langrenn 2008/09 gikk i Falun, og Østberg kom der på 36.-plass.

I Skandinavisk Cup 2008/09 vant hun to av rennene, og endte på femteplass sammenlagt med 319 poeng.[16] Under NM på ski 2009 i januar vant hun 15 km skiathlon, 18 år gammel, og vant med det sitt første NM-gull. I tillegg kom hun på fjerdeplass på sprinten og sjetteplass på 10 km klassisk. På 3 x 5 km stafett kom Gjøvik på femteplass, der Østberg gikk sammen med Marthe Katrine Myhre og Oda Wardenær Lunder.[17]

Hun deltok i junior-VM på ski 2009 i Praz de Lys-Sommand i Frankrike. Der vant hun alle fire øvelsene; sprint klassisk, 10 km skiathlon og 5 km fri teknikk individuelt, og Norge vant også 4 x 3,3 km stafett, der Østberg gikk sammen med Maiken Caspersen Falla, Marthe Kristoffersen og Hilde Lauvhaug. Hun deltok også i Ski-VM 2009, der hun kom på 36.-plass på 30 km fellesstart og femteplass på sprintstafett klassisk sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Hun deltok i klassen K19/20 under Junior-NM på ski 2009 i mars, og kom der på andreplass på sprinten, bak Maiken Caspersen Falla.[18] Hun kom på andreplass i klassen J19-20 under Norgescupen i langrenn for junior 2008/09, og hun kom på fjerdeplass i seniorklassen i Norgescupen i langrenn 2008/09.[19]

Sesongen 2009/10[rediger | rediger kilde]

Østberg deltok i sesongåpningen på Beitostølen i november, og fikk der en 13.-plass og en 32.-plass. Hun deltok i Skandinavisk Cup 2009/10, der hun fikk to enkeltseire, og hun vant Skandinavisk Cup sammenlagt med 775 poeng.[20] I Verdenscupen i langrenn 2009/10 fikk hun 80 poeng totalt, som holdt til 64.-plass i sammendraget. Hennes beste plassering individuelt ble en 14.-plass på 10 km klassisk i Otepää.

Under NM på ski 2010 kom hun på åttendeplass på 10 km fri teknikk. I Norgescupen i langrenn for junior 2009/10 kom hun på sjuendeplass i klassen J19-20, og i Norgescupen i langrenn 2009/10 vant hun sammenlagt, etter at hun vant tre av rennene.[21]

Sesongen 2010/11[rediger | rediger kilde]

I sesongåpningen på Beitostølen kom hun på femteplass på 10 km klassisk og niendeplass på sprinten. Hennes beste enkeltplassering i Verdenscupen i langrenn 2010/11 ble en sjuendeplass på sprint i Oberstdorf, og hun kom på 25.-plass i verdenscupen sammenlagt. Hun kom på 22.-plass i sprintcupen og 28.-plass i distansecupen.[22] I Tour de Ski 2010/11, som var en del av verdenscupen, kom hun på 14.-plass.

Hun deltok i U23-VM på ski 2011, og vant der 15 km jaktstart foran hhv. Britt Ingunn Nydal fra Norge og Kerttu Niskanen fra Finland. Under Norgescupen i langrenn 2010/11 kom hun på åttendeplass i U23-klassen og 17.-plass i seniorklassen.[23]

Under NM på ski 2011 fikk hun bronse på sprinten, og hun kom på åttendeplass på 10 km klassisk og 13.-plass på 15 km skiathlon. Under NM del 2 kom hun på 18.-plass på 30 km fellesstart.

Sesongen 2011/12[rediger | rediger kilde]

Østberg kom på niendeplass på 10 km fri teknikk og andreplass på stafetten under verdenscupåpningen på Sjusjøen. I den påfølgende minitouren i Kuusamo i Finland kom hun på 20.-plass.[24] I Tour de Ski 2011/12 kom hun på 15.-plass sammenlagt, og hun kom på 19.-plass totalt i Verdenscupen i langrenn 2011/12, der hun også kom på åttendeplass i sprintcupen.

Under NM på ski 2012 kom hun på 13.-plass på 10 km fri teknikk og sjetteplass på sprinten, og i Norgescupen i langrenn 2011/12 kom hun på 42.-plass.[25] Hun deltok også i Norgescupen på rulleski 2011/12, der hun kom på sjuendeplass.

Sesongen 2012/13[rediger | rediger kilde]

Sesongåpningen i langrenn i Norge ble som vanlig arrangert på Beitostølen i november, og Østberg kom der på sjuendeplass på sprinten og 12.-plass på 10 km klassisk. Den 1. januar 2013 fikk hun sin første individuelle pallplass i verdenscupen, da hun kom på andreplass på sprinten i Sveits. 12 dager senere fikk hun sin første verdenscupseier, da hun vant lagsprinten i Liberec sammen med Maiken Caspersen Falla. Hun kom på 15.-plass sammenlagt i Verdenscupen i langrenn 2012/13, og hun kom på tredjeplass i sprintcupen og 28.-plass i distansecupen.[26]

Under NM på ski 2013 kom hun på fjerdeplass på sprinten og sjetteplass på lagsprinten, der hun gikk sammen med Ingrid Sørumshaugen. Hun ble tatt ut til å delta i Ski-VM 2013, og hun kom der på 17.-plass på sprinten, og hun kom på fjerdeplass på lagsprinten sammen med Maiken Caspersen Falla. I Norgescupen i langrenn 2012/13 kom hun på 30.-plass.

Sesongen 2013/14[rediger | rediger kilde]

Hun kom på sjetteplass på sprinten og 12.-plass på 10 km klassisk under sesongåpningen på Beitostølen i november 2013. Hun kom på 13.-plass sammenlagt i minitouren i Kuusamo, og under Tour de Ski 2013/14 vant hun den ene sprinten, og hun vant dermed sin første individuelle verdenscupseier. Etapper i Tour de Ski og etapper i mini-tourer ble tidligere ikke regnet som egne renn, men etter at FIS endret reglene med tilbakevirkende kraft i desember 2015, regnes også disse som enkeltstående renn i verdenscupen. Sammenlagt i Verdenscupen i langrenn 2013/14 kom hun på tiendeplass, og hun kom på fjerdeplass i sprintcupen.

Under NM på ski 2014 kom hun på femteplass på 10 km klassisk og fjerdeplass på sprinten. Under Vinter-OL 2014 i Sotsji tok Østberg sølv i den individuelle sprinten bak Maiken Caspersen Falla og gull i lagsprinten sammen med Marit Bjørgen. Hun kom på 24.-plass i Norgescupen i langrenn 2013/14.

Sesongen 2014/15[rediger | rediger kilde]

Østberg tok sin andre individuelle verdenscupseier på sprinten i Davos 14. desember 2014, dette var hennes første verdenscupseier som ikke var en etappeseier i en tour. Hun fulgte opp med å vinne sin tredje verdenscupseier en måned senere på den klassiske sprinten i Otepää 17. januar 2015.

Under NM på ski 2015 vant hun den klassiske sprinten, og hun kom på sjetteplass på lagsprinten sammen med Anne Marthe Brenden. På 10 km fri teknikk kom hun på ellevteplass. Under VM 2015 i Falun tok hun gull sammen med Maiken Caspersen Falla i lagsprint fristil.

Hun kom på 31.-plass i Norgescupen i langrenn 2014/15, og hun kom på sjuendeplass i Norgescupen i rulleski 2014.

Sesongen 2015/16[rediger | rediger kilde]

Under sesongåpningen på Beitostølen i november 2015 kom hun på andreplass på sprinten, bak russiske Natalia Matvejeva, og hun kom på fjerde- og femteplass på de to distanserennene. Hun kom på tredjeplass i minitouren i Ruka og Ski Tour Canada, og hun kom på andreplass i Tour de Ski 2016. Dette gjorde at hun ble nummer to sammenlagt i verdenscupen 2015/16, og hun kom også på andreplass i sprintcupen og tredjeplass i distansecupen.[27]

Under NM på ski 2016 fikk hun sølv på 5 km fri teknikk, 15 km skiathlon og på sprinten, og hun fikk bronse på 30 km fri teknikk. Hun kom på sjetteplass i Norgescupen i langrenn 2015/16.[28]

Sesongen 2016/17[rediger | rediger kilde]

Østberg vant 10 km klassisk under sesongåpningen på Beitostølen i november, og kom på tredjeplass på 10 km fri teknikk. Hun kom på andreplass i Nordic Opening på Lillehammer og fjerdeplass i Tour de Ski 2016/17, som bidro til fjerdeplass i Verdenscupen i langrenn 2016/17 sammenlagt. Hun kom på fjerdeplass i distansecupen og femteplass i sprintcupen.[29]

Under NM i langrenn 2017 fikk hun sølv på 10 km klassisk. Under Ski-VM 2017 i Lahtis opplevde Østberg en formsvikt, og hun ble også vraket på stafettlaget til fordel for Maiken Caspersen Falla.[30] Hennes beste plassering ble en åttendeplass på 10 km klassisk, og hun kom på 18.-plass på 15 km skiathlon og 22.-plass på sprinten. Hun avsluttet sesongen med en fjerdeplass totalt i verdenscupfinalen i Québec i Canada.

I Norgescupen i langrenn 2016/17 kom hun på 35.-plass, med én andreplass.[31]

Sesongen 2017/18[rediger | rediger kilde]

Sesongåpningen i Norge ble arrangert på Beitostølen fra 17. til 19. november, og Østberg fikk der en tredje- og en fjerdeplass. Under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang tok hun gull i 4 x 5 km stafett sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Ragnhild Haga og Marit Bjørgen. Individuelt kom hun på ellevteplass på 15 km skiathlon, 17.-plass på sprinten og sjuendeplass på 10 km fri teknikk.

I Verdenscupen i langrenn 2017/18 startet hun med en femteplass i Nordic Opening (Ruka Triple) i Finland. Hun vant 10 km fri teknikk i Davos i desember, og under Tour de Ski 2017/18 kom hun på andreplass bak Heidi Weng. Hun endte på tredjeplass i verdenscupen totalt, bak Heidi Weng og Jessie Diggins, og hun kom på andreplass i distansecupen og 13.-plass i sprintcupen.[32]

Under NM på ski 2018 fikk hun sølv på 5 km klassisk og bronse i lagsprint, der hun gikk sammen med Tuva Bakkemo. På 3 x 5 km stafett kom Gjøvik Skiklubb på fjerdeplass.

Sesongen 2018/19[rediger | rediger kilde]

I juni 2018 vant hun rulleskirennet Oslo Skishow, og hun kom på femteplass i Lyseboth Opp i august. Før sesongen 2018/19 byttet Østberg skimerke, fra Madshus til Fischer.[33]

Hun deltok i Sesongåpningen i langrenn i Norge 2018 på Beitostølen, og kom der på andreplass på 10 km klassisk og 10 km fri teknikk. I Verdenscupen i langrenn 2018/19 kom hun på tredjeplass i Nordic Opening på Lillehammer, og hun vant Tour de Ski 2018/19. Dette var hennes første sammenlagtseier i konkurransen.[34] Hun vant fire etappeseire i Tour de Ski. Ski-VM inngikk også i verdenscupen, og i verdenscupfinalen i Canada (minitour) kom hun på tredjeplass. Dette gjorde at hun vant verdensupen sammenlagt denne sesongen, foran Natalja Neprjajeva og Therese Johaug, og hun kom på andreplass i distansecupen og 15.-plass i sprintcupen.

Under VM 2019 i Seefeld fikk hun fem medaljer på seks øvelser. Hun kom på andreplass på 15 km skiatlon og 30 km fri teknikk, der Therese Johaug vant begge øvelsene. I tillegg fikk hun bronse i lagsprint klassisk der hun gikk sammen med Maiken Caspersen Falla, og hun fikk også bronse på 10 km klassisk. Hun deltok også på Norges lag som tok sølv på 4 × 5 kilometer stafett.

Under NM på ski 2019 vant hun lagsprinten, sammen med Tuva Bakkemo, og hun fikk sølv på 5 km fri teknikk og på 30 km klassisk. På 10 km klassisk fikk hun bronse. I Norgescupen i langrenn 2018/19 kom hun på 16.-plass totalt og 25.-plass i distansecupen.

Sesongen 2019/20[rediger | rediger kilde]

Østberg fikk ikke lov til å delta i de første rennene av sesongen 2019/20, fordi hun ikke oppfylte kravene i helseattesten.[35][36] Hun hadde også fått forbud mot å delta i rulleskirenn og treningssamlinger i juni, av samme årsak.[37] Hun debuterte i Verdenscupen i langrenn 2019/20 den 28. desember i Lenzerheide i Sveits, under Tour de Ski 2019/20, og kom der på en fjerdeplass Hun fikk sesongens første pallplass 31. desember da hun kom på andreplass på 10 km fri teknikk i Toblach. Hun endte på tredjeplass i Tour de Ski 2019/20. Grunnet Koronaviruspandemien i 2019–2020 ble verdenscupen avlyst etter 30-kilometeren i Holmenkollen i mars. Østberg endte på femteplass i verdenscupen totalt og i distansecupen, og hun kom på 39.-plass i sprintverdenscupen.[38]

Under NM på ski 2020 fikk hun sølv på 15 km klassisk og på 3 × 5 km stafett, der hun gikk sammen med Tuva Bakkemo og Susann Sagstuen. Hun deltok i Norgescupen i langrenn 2019/20, og kom der på 40.-plass med én andreplass som ga 80 poeng. Dette holdt også til 29.-plass i distansecupen.

Hun pådro seg et tretthetsbrudd i hælen på slutten av sesongen, og gikk dermed glipp av verdenscupavslutningen i Canada og Holmenkollrennet.[39] Grunnet tretthetsbruddet, samt koronaviruspandemien i 2019–2020 trente hun hovedsakelig hjemme fra mars til juni 2020, men kunne gjenoppta jogging og rulleskitrening i juni 2020.[40]

Sesongen 2020/21[rediger | rediger kilde]

I juli 2020 pådro Flugstad Østberg seg nok et tretthetsbrudd i hælen, og både hun og Skiforbundet pekte på «balansen mellom ernæring, hvile og søvn» ikke hadde vært god nok.[41] I november kunngjorde hun at hun ikke skal gå skirenn i sesongen 2020/21, for å bruke mer tid på rehabilitering.[42][43]

Sesongen 2021/22[rediger | rediger kilde]

I mai 2021 ble hun tatt ut på landslaget for OL-sesongen 2021/2022.[44] Hun deltok imidlertid ikke i Toppidrettsveka i august, og deltok heller ikke på landslagets høydeopphold i Italia i slutten av august.[45] Den 8. november ble det kjent at hun var tatt ut til å delta i sesongåpningen i verdenscupen i Ruka i slutten av november.[46] Hun gjorde comeback 27. november 2021, med en 33.-plass på 10 km klassisk.[47]

I desember gikk hun to verdenscuprenn til, med en 14.-plass og en åttendeplass.[48] I slutten av desember ble det imidlertid kjent at hun måtte ta en ny pause fra konkurranser, på grunn av hennes helsesituasjon.[49]

Sesongen 2022/23[rediger | rediger kilde]

Den 7. november 2022 holdt Østberg en pressekonferanse der hun fortalte at hun hadde fått godkjent helseattest, og dermed kunne konkurrere igjen.[50] Hun ble verdensmester da hun deltok på Norges lag som vant stafetten i Ski-VM 2023 i Planica, sammen med Tiril Udnes Weng, Anne Kjersti Kalvå og Astrid Øyre Slind.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun er samboer med skøyteløperen Christoffer Fagerli Rukke siden 2012.[51]

Hun er søsteren til langrennsløper Eivind Flugstad Østberg.[52] Hennes farmor, Valborg Østberg, vant Birkebeinerrennet i 1977.[53] Hennes mor, Marthe Flugstad, har også vunnet det samme rennet tre ganger; i 1989, 1997 og i 2002.[53]

Verdenscup-oversikt[rediger | rediger kilde]

Oppdatert per 24. mars 2019

  • Østberg har 16 individuelle verdenscupseire, inkludert 10 etappeseire og en sammenlagtseier i Tour de Ski.
  • Individuelt har hun 61 pallplasseringer, inkludert etapper og sammenlagt i Tour de Ski og andre tour-er.
Sesong Dato Sted Øvelse Plass
2012/13 1. januar 2013 Sveits’ flagg Val Müstair, Sveits Sprint (F) (TdS) 2.
13. mars 2013 Norges flagg Drammen, Norge Sprint (K) 3.
2013/14 29. desember 2013 Tysklands flagg Oberhof, Tyskland Sprint (F) (TdS) 3.
31. desember 2013 Sveits’ flagg Lenzerheide, Sveits Sprint (F) (TdS) 1.
11. januar 2014 Tsjekkias flagg Nové Město, Tsjekkia Sprint (F) 3.
2. februar 2014 Italias flagg Toblach, Italia Sprint (F) 3.
14. mars 2014 Sveriges flagg Falun, Sverige Sprint (F) 3.
2014/15 14. desember 2014 Sveits’ flagg Davos, Sveits Sprint (F) 1.
21. desember 2014 Sveits’ flagg Davos, Sveits Sprint (F) 3.
6. januar 2015 Sveits’ flagg Val Müstair, Sveits Sprint (F) (TdS) 3.
17. januar 2015 Estlands flagg Otepää, Estland Sprint (K) 1.
7. mars 2015 Finlands flagg Lahtis, Finland Sprint (F) 2.
2015/16 29. november 2015 Finlands flagg Ruka, Finland Minitour – sammenlagt 3.
12. desember 2015 Sveits’ flagg Davos, Sveits 15 km (F) 2.
13. desember 2015 Sprint (F) 3.
19. desember 2015 Italias flagg Toblach, Italia Sprint (F) 2.
20. desember 2015 10 km (K) 3.
1. januar 2016 Sveits’ flagg Lenzerheide, Sveits Sprint (F) (TdS) 3.
2. januar 2016 15 km (K) (TdS) 2.
3. januar 2016 5 km jaktstart (F) (TdS) 1.
5. januar 2016 Tysklands flagg Oberstdorf, Tyskland Sprint (K) (TdS) 3.
6. januar 2016 10 km (K) (TdS) 2.
8. januar 2016 Italias flagg Toblach, Italia 5 km (F) (TdS) 3.
9. januar 2016 Italias flagg Val di Fiemme, Italia 10 km (K) (TdS) 2.
10. januar 2016 Tour de Ski – sammenlagt 2.
3. februar 2016 Norges flagg Drammen, Norge Sprint (K) 2.
7. februar 2016 Norges flagg Oslo, Norge 30 km (K) 2.
11. februar 2016 Sveriges flagg Stockholm, Sverige Sprint (K) 2.
13. februar 2016 Sveriges flagg Falun, Sverige 5 km (K) 3.
21. februar 2016 Finlands flagg Lahtis, Finland Skiatlon 2x10 km 3.
8. mars 2016 Canadas flagg Canmore, Canada Sprint (K) 3.
11. mars 2016 10 km (F) 1.
12. mars 2016 Minitour – sammenlagt 3.
2016/17 4. desember 2016 Norges flagg Lillehammer, Norge 10 km jaktstart (K) 2.
4. desember 2016 Minitour – sammenlagt 2.
10. desember 2016 Sveits’ flagg Davos, Sveits 15 km (F) 1.
11. desember 2016 Sprint (F) 2.
1. januar 2017 Sveits’ flagg Val Müstair, Sveits 5 km (K) (TdS) 1.
4. januar 2017 Tysklands flagg Oberstdorf, Tyskland 10 km jaktstart (F) (TdS) 3.
29. januar 2017 Sveriges flagg Falun, Sverige 15 km (K) 2.
2017/18 25. november 2017 Finlands flagg Ruka, Finland 10 km (K) 3.
10. desember 2017 Sveits’ flagg Davos, Sveits 10 km (F) 1.
17. desember 2017 Italias flagg Toblach, Italia 10 km jaktstart (K) 2.
31. desember 2017 Sveits’ flagg Lenzerheide, Sveits 10 km (K) (TdS) 1.
1. januar 2018 10 km jaktstart (F) (TdS) 1.
4. januar 2018 Tysklands flagg Oberstdorf, Tyskland 10 km (F) (TdS) 1.
7. januar 2018 Italias flagg Val di Fiemme, Italia Tour de Ski – sammenlagt 2.
17. mars 2018 Sveriges flagg Falun, Sverige 10 km fellesstart (K) 3.
2018/19 2. desember 2018 Norges flagg Lillehammer, Norge 10 km jaktstart (K) 2.
2. desember 2018 Mini-tour – sammenlagt 3.
8. desember 2018 Norges flagg Beitostølen, Norge 15 km (F) 3.
16. desember 2018  Sveits’ flagg  Davos, Sveits 10 km (F) 2.
30. desember 2018  Italias flagg  Toblach, Italia 10 km (F) 2.
2. januar 2019 Tysklands flagg Oberstdorf, Tyskland 10 km fellesstart (K) (TdS) 1.
3. januar 2019 10 km jaktstart (F) (TdS) 1.
5. januar 2019 Italias flagg Val di Fiemme, Italia 10 km fellesstart (K) (TdS) 1.
6. januar 2019 9 km jaktstart (F) (TdS) 1.
6. januar 2019 Tour de Ski – sammenlagt 1.
23. mars 2019 Canadas flagg Québec 10 km fellesstart (K) 3.
24. mars 2019 Minitour – sammenlagt 3.
2019/20 31. desember 2018 Italias flagg Toblach, Italia 10 km intervallstart (F) 2.
1. januar 2019 10 km jaktstart (K) (TdS) 1.
5. januar 2019 Italias flagg Val di Fiemme, Italia 9 km jaktstart (K) (TdS) 1.
5. januar 2019 Tour de Ski – sammenlagt 3.

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Sesong Totalt Distanse Sprint
Poeng Plassering Poeng Plassering Poeng Plassering
2008/09 56 60. 31 41. 25 49.
2009/10 80 64. 49 50. 27 60.
2010/11 394 25. 109 28. 99 22.
2011/12 539 19. 187 20. 266 8.
2012/13 478 15. 144 28. 294 3.
2013/14 684 10. 138 19. 426 4.
2014/15 894 4. 234 15. 560 2.
2015/16 2 302 2. 976 3. 646 2.
2016/17 1 517 3. 771 4. 306 5.
2017/18 1 414 3. 755 2. 185 13.
2018/19 1 654 1. 817 2. 197 15.
2019/20 1 110 5. 644 5. 46 39.
2020/21 N/A N/A N/A N/A N/A N/A

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 28143, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.fis-ski.com, besøkt 4. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG, www.vg.no, besøkt 30. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 28143, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  7. ^ «Ingvild Flugstad Østberg». sport.de (tysk). Besøkt 25. mars 2019. 
  8. ^ «Østberg vant verdenscupen sammenlagt». ABC Nyheter (norsk). 24. mars 2019. Besøkt 25. mars 2019. 
  9. ^ Fotballforbund, Norges. «Ingvild Flugstad Østberg - Profil». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 9. november 2021. 
  10. ^ FIS - Ingvild Flugstad Østberg - 2007, besøkt 24. juni 2020.
  11. ^ Norges skiforbund - Norgescup Langrenn 2006-2007 Jenter 17 år, besøkt 24. juni 2020.
  12. ^ FIS - Ingvild Flugstad Østberg - 2008, besøkt 24. juni 2020.
  13. ^ Norges skiforbund - NM junior totalt, besøkt 24. juni 2020.
  14. ^ Norges skiforbund - Spar Cup Langrenn 2007-2008 Jenter 18 år, besøkt 24. juni 2020.
  15. ^ FIS - Ingvild Flugstad Østberg - 2009 - World Cup, besøkt 24. juni 2020.
  16. ^ FIS - Scandinavian Cup - 2009, besøkt 24. juni 2020.
  17. ^ Norges skiforbund - Ski-NM 2009 - Kvinner 3 x 5 km K/F Stafett, besøkt 24. juni 2020.
  18. ^ - NM junior totalt 2009, besøkt 24. juni 2020.
  19. ^ Norges skiforbund - Spar Cup Langrenn 2008-2009, besøkt 24. juni 2020.
  20. ^ FIS - Scandinavian Cup - 2010, besøkt 24. juni 2020.
  21. ^ Norges skiforbund - Spar Cup Langrenn 2009-2010, besøkt 24. juni 2020.
  22. ^ FIS - World Cup - 2011, besøkt 24. juni 2020.
  23. ^ Norges skiforbund - Spar Cup Langrenn 2010-2011, besøkt 24. juni 2020.
  24. ^ Aftenposten.no - Trippel norsk på pallen, besøkt 24. juni 2020.
  25. ^ Norges skiforbund - Statoil Norges Cup Langrenn 2011-2012, besøkt 24. juni 2020.
  26. ^ FIS - World Cup - 2013, besøkt 24. juni 2020.
  27. ^ FIS - World Cup - 2016, besøkt 25. juni 2020.
  28. ^ Norges skiforbund - Statoil Norgescup Langrenn 2015-2016 Kvinner senior, besøkt 25. juni 2020.
  29. ^ FIS - World Cup - 2017, besøkt 25. juni 2020.
  30. ^ Østberg vraket til stafettlaget: - Hun tok dette tungt Dagbladet
  31. ^ EQ Timing - NC Norgescup senior 2017 - Kvinner senior, besøkt 25. juni 2020.
  32. ^ FIS - World Cup - 2018, besøkt 25. juni 2020.
  33. ^ VG.no - Østberg vraket mangeårig ski-samarbeid: - Skikkelig tøft, besøkt 25. juni 2020.
  34. ^ «NRK.no – nyheter, tv og radio fra Norge og hele verden». NRK (norsk). Besøkt 6. januar 2019. 
  35. ^ TV2.no - Østberg går ikke verdenscupåpningen, besøkt 25. juni 2020.
  36. ^ NRK.no - Det potensielle forbildet, besøkt 25. juni 2020.
  37. ^ TV2.no - Østberg fikk startnekt og treningsforbud allerede i juni, besøkt 25. juni 2020.
  38. ^ FIS - World Cup - 2020, besøkt 25. juni 2020.
  39. ^ NRK.no - Østberg på krykker har pådratt seg tretthetsbrudd: Settes i sammenheng med startnekten, besøkt 26. juni 2020.
  40. ^ Nettavisen.no - Østberg tilbake på samling etter bruddet. Åpner opp om den krevende perioden: - Trodde jeg skulle klikke, besøkt 26. juni 2020.
  41. ^ Aftenposten.no - Ny skade for Ingvild Flugstad Østberg, besøkt 8. november 2021.
  42. ^ VG.no - Flugstad Østberg får startnekt hele sesongen: – Helsen må komme først, besøkt 8. november 2021.
  43. ^ NRK.no - Får startnekt hele sesongen: – Helsesituasjonen er ikke god nok, besøkt 8. november 2021.
  44. ^ Framtidinord.no - Østberg vil tilbake: – Ikke alltid man ser sitt eget beste, besøkt 8. november 2021.
  45. ^ Nettavisen.no - Flugstad Østberg mister OL-oppkjøring grunnet helseproblemer: - Det er klart det påvirker hennes sjanser, besøkt 8. november 2021.
  46. ^ Langrenn.com - Ingvild Flugstad Østberg klar for verdenscupen, besøkt 8. november 2021.
  47. ^ Aftenposten.no - Spesiell retur for Østberg: «Oi! Har jeg klart å komme tilbake?», besøkt 10. november 2022.
  48. ^ FIS - Ingvild Flugstad Østberg - Results 2022, besøkt 10. november 2022
  49. ^ Aftenposten.no - Østberg mister Tour de Ski og OL: – Drømmer er knust, besøkt 10. november 2022.
  50. ^ Dagsavisen.no - Langrennsløperen Ingvild Flugstad Østberg har klart helseattesten – klar for comeback, besøkt 10. november 2022.
  51. ^ Øversveen, Roger (24. februar 2015). «Kjæresten Christoffer hyller VM-vinner Flugstad Østberg – Jeg er imponert over Ingvild» (.ece). Her og Nå / Klikk.no. Besøkt 26. april 2015. «Skiløperen fra Gjøvik og skøyteløperen fra Hønefoss traff hverandre under en samling i regi av Olympiatoppen på Fuerteventura i Spania i mai 2011, og ble kjærester. ... Sommeren 2012 flyttet de sammen...» 
  52. ^ Fører tradisjonene videre Oppland Arbeiderblad
  53. ^ a b «- Heldig med arven». Oppland Arbeiderblad. 17. januar 2009. Besøkt 3. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ingvild_Flugstad_Østberg&oldid=23521455»