Ingvar Hjermann
| Ingvar Hjermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juli 1934[1] Lærdal[2] | ||
| Død | 23. mars 2025[2] (90 år) Bærum[3] | ||
| Beskjeftigelse | Professor, forsker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | dr. med. | ||
| Far | Per Severin Hjermann[4] | ||
| Søsken | Per Hjermann | ||
| Barn | Reidar Hjermann[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris[6] Hjerteforskningsprisen (2000)[7] | ||
Ingvar Jakob Hjermann (1934-2025)[8][9] var en norsk lege og medisinprofessor,[10][11] kjent for sine studier av livsstilssykdommer og årsaker til hjerteinfarkt.[12]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ingvar Jakob Hjermann var født 15. juli 1934 på gården Stødno i i Lærdal.[13] Han tok gymnaset på Voss og Notodden før han begynte på medisinerstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO).[14]
Han var gift med psykiater Veslemøy Hjermann og var far til psykolog Reidar Hjermann som blant annet har vært barneombud.[15][9] Han var sønn av stortingsrepresentant Per Severin Hjermann (1891-1972)[16][17] og Mari Katrina Hjermann (født Hakestad; (1895-1979). Han var bror av Per S. Hjermann.[18]
Invar Hjermann døde 23. mars 2025 på Gjettum i Bærum.[19][9]
Virke
[rediger | rediger kilde]Hans arbeid ved Ullevål sykehus ledet til den medisinske doktorgraden (dr. med.) (1981) ved UiO. Hjermanns viktigste konklusjoner var at endret livsstil (røyking, alkohol, fett, mosjon) er vel så viktig som medikamenter i forebygging av hjerteinfarkt.[11] I den såkalte Oslostudien innledet i 1972 ble over 16.000 menn i alderen 40-49 år undersøkt og tilfeldig delt i grupper der en gruppe fikk kostholdsråd (mindre mettet fett, mer fisk og grønnsaker) og hjelp til å slutte å røyke. De positive resulatene fra studien vakte oppsikt da de ble publisert i Lancet og 40 år senere var det fortsatt redusert forekomst av hjerteinfarkt. Under andre verdenskrig var det i Norge færre hjerteinfarkt og ifølge Hjermann skyldtes dette mangel på tobakk og mer mosjon på grunn av mangel på drivstoff.[20][21]
Hjermann var avdelingsoverlege og professor på forebyggende kardiologisk poliklinikk ved Ullevål sykehus i Oslo[22] og var også styremedlem i Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Norsk råd for hjerte- og karsykdommer.[23]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Oslo kommunes og UiOs forskningspris.[24]
- Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris (1997)[25]
- Nasjonalforeningens hjertepris (2000)[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ jolstad.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ forfattarar.sfj.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ stiftelsennorskmat.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nasjonalforeningen for folkehelsen, «Hjerteforskningsprisen», besøkt 12. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ingvar Hjermann - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 18. april 2021.
- ^ a b c «Ingvar Jakob Hjermann | Dødsannonse». Minnesider. Besøkt 21. juni 2025.
- ^ «Ingvar Hjermann - Allkunne». www.allkunne.no. Besøkt 8. september 2016.
- ^ a b c «Nasjonalforeningens Hjertepris». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. mars 2000. Besøkt 8. september 2016.
- ^ Ingvar Hjermann og historien om Oslo-studien - Norsk tidsskrift for ernæring 1. des. 2016
- ^ «Ingvar Hjermann». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ 90 års omtale i Aftenposten 15. juli 2024
- ^ «Sjefen over alle sjefer». www.aftenposten.no. 2. april 2004. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ «Hjermann-slekta på Stødno - Allkunne». www.allkunne.no. Besøkt 8. september 2016.
- ^ «Per Severin Hjermann – Forfattarar frå Sogn og Fjordane». forfattarar.sfj.no (på norsk nynorsk). Besøkt 21. juni 2025.
- ^ Hjermann, Per Severin (1961). Stødnum i Lærdal G.nr 29, br.nr 1: 300 år i same ætti. Leikanger: Ingvald Husabø Prenteverk.
- ^ «Ingvar Jacob Hjermann sa tydelig fra at livremmen måtte strammes to hakk». www.aftenposten.no. 13. juni 2025. Besøkt 21. juni 2025.
- ^ Bøhler, B Linn (desember 2016). «Ingvar Hjermann og historien om Oslostudien». Norsk tidsskrift for ernæring. 4 (på norsk). 14: 13–15. ISSN 1503-5034. doi:10.18261/ntfe.14.4.3. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ Holme, Ingar; Håheim, Lise Lund; Hjermann, Ingvar (10. april 2003). «Prediksjonsfunksjoner for 21 års utvikling av hjerteinfarkt fra Oslo-undersøkelsen 1972/73». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 22. juli 2024.
- ^ Sverre Erik Kjeldsen, Tor Ole Klemetsdal, Serena Tronstad og Dag Thelle: Ingvar Jacob Hjermann (1934-2025) - Minneord i Aftenposten 14. juni 2025
- ^ omtale fra NRK Sogn og Fjordane
- ^ Hvem, hva, hvor. xx#: Schibsted. 1993. ISBN 8251614449.
- ^ «Priset for matkultur etter 2000 sendinger». Aftenposten. 26. februar 2007.