Ingrid Daubechies

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingrid Daubechies
Ingrid Daubechies (2005) (cropped).jpg
Født17. august 1954[1] (65 år)
Houthalen-Helchteren
Utdannet ved Vrije Universiteit Brussel (–1980)[2], Université libre de Bruxelles
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, professor
Nasjonalitet Belgia, USA
Medlem av
6 oppføringer
American Mathematical Society, National Academy of Sciences (1998–), American Academy of Arts and Sciences, Academia Europaea (2015–), Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser
18 oppføringer
Guggenheim-stipendet, The MacArthur Fellows Program, Benjamin Franklin-medaljen (2011), Josiah Willard Gibbs Lectureship (2005), Onsagermedaljen, æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2005), Gauss Lectureship (2015), NAS Award in Mathematics (2000)[3], BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2012), Ruth Lyttle Satter Prize in Mathematics (1997), æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Fellow of the Association for Women in Mathematics, Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics, Nemmers Prize in Mathematics (2012), Fellow of the American Mathematical Society, Fellow of the AAAS, Steele Prize for Mathematical Exposition (1994), Steele Prize for Seminal Contribution to Research (2011)
InstitusjonerPrinceton University
Duke University
University of Michigan
Fagfeltmatematikk
Akademisk gradph.d.

Ingrid Daubechies (født 17. august 1954 i Houthalen i Belgia) , er en belgisk/amerikansk matematiker og forsker. Hun er best kjent for sitt arbeid med wavelets, matematiske funksjoner som kan forbedre bildekompresjonteknologien. Resultater av hennes forskning er anvendt i bildestandarden JPEG 2000, en standard for koding og kompresjon av digitale bilder.[4] JPEG brukes i alt fra kameraer, 3G- og 4G-telefoni, skrivere til medisinsk bildebehandling og distribusjon av meteorologiske data.[5]

Hun har utdannelse innen teoretisk fysikk og matematikk, og er professor i matematikk ved Duke University i Durham, Nord-Carolina, der hun per 2018 har tre professorater: James B. Duke Professor of Mathematics and Electrical and Computer Engineering; professor ved Department of Mathematics; professor ved the Department of Electrical and Computer Engineering.[6] Forskningen hennes er forankret i konkrete anvendelser, og hun samarbeider tett med forskere innen ingeniørfag for å fange opp viktige teknologiske problemstillinger.[4]

I 1996 ble hun amerikansk statsborger.[7]

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Daubechies har sin utdannelse fra Vrije Universiteit Brussel, der hun fikk sin bachelorgrad i fysikk i 1975 og doktorgrad i teoretisk fysikk i 1980.

Hun ble forskningsprofessor ved Vrije Universiteit i 1984. I 1987 begynte hun å arbeide ved matematikkforskningssenteret ved AT & T Bells laboratorier i Murray Hill, New Jersey. I 1991–1994 var hun professor ved Rutgers University, og i 1994 ble hun, som første kvinne,[4] ansatt som professor ved matematikkinstituttet ved Princeton University. I perioden 1997–2001 var hun direktør for The Program in Applied and Computational Mathematics der. Fra 2004 til 2011 hadde hun professoratet «William R. Kenan Jr. Professor» ved universitetet. Siden 2011 har hun vært ansatt som professor ved Duke University.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Daubechies er en mye sitert matematiker,[7] med en h-indeks på 67, ifølge Google Scholar (per 2017).[8]

Hennes bok Ten Lectures on Wavelets fra 1992, er regnet som en klassiker innen feltet,[9] og har alene nesten 28 000 siteringer (per 2018). Denne boken førte til at the American Mathematical Society tildelte henne «the Steele Prize for mathematical exposition» i 1994.[7]

Duke University har satt opp en oversikt over Daubechies publikasjoner. Oversikten går (per 2018) frem til 2015.[10]

Æresbevisninger og medlemskap (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I 1984 mottok hun sin første større pris, den belgiske Louis Empain Prize for Physics, som deles ut hvert femte år til en belgisk fysiker, basert på vedkommendes arbeid og resultater før fylte 29 år.[11]

Hun var den første kvinne som ble president for International Mathematical Union (2011–2014).[12]

I 2010 ble hun utnevnt til æresdoktor ved NTNU.[5]

I 2010 ble hun i tillegg, som første kvinne, valgt til årets Onsager-foreleser ved NTNU, og mottok Onsagermedaljen.[5]

I 2012 ble hun utnevnt til baronesse av kong Albert III av Belgia.[13]

I 2016 ble en marskryssende asteroide oppkalt etter henne: (42609) Daubechies.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Ingrid Daubechies, w6n15zh8
  2. ^ http://fds.duke.edu/db/aas/math/faculty/ingrid/, 12. nov. 2017
  3. ^ http://www.nasonline.org/programs/awards/mathematics.html, 12. nov. 2017
  4. ^ a b c Seip, Kristian (22. april 2010). «Matematiker og digital pionér». forskning.no. Besøkt 24. april 2018. 
  5. ^ a b c Gullestad, Frida Holsten (19. april 2010). «Æresdoktor på jpeg». universitetsavisa.no. Besøkt 24. april 2018. 
  6. ^ «Ingrid Daubechies | Department of Mathematics». math.duke.edu (engelsk). Besøkt 24. april 2018. 
  7. ^ a b c «Dr. Ingrid Daubechies — Hagler Institute for Advanced Study at Texas A&M University». hias.tamu.edu. Besøkt 24. april 2018. 
  8. ^ «Ingrid Daubechies - Google Scholar Citations». scholar.google.com. Besøkt 24. april 2018. 
  9. ^ «Books on wavelets». math.mit.edu. Besøkt 3. mai 2018. 
  10. ^ «Ingrid Daubechies' Publication List». services.math.duke.edu. Besøkt 24. april 2018. 
  11. ^ «Ingrid Daubechies». www.agnesscott.edu. Besøkt 3. mai 2018. 
  12. ^ «Math professor Ingrid Daubechies awarded $1.5 million grant». The Chronicle. Besøkt 24. april 2018. 
  13. ^ «Ingrid Daubechies, mother of the wavelet». Focus on Belgium (engelsk). 14. mars 2016. Besøkt 3. mai 2018. 
  14. ^ Chamberlin, Alan. «JPL Small-Body Database Browser». ssd.jpl.nasa.gov (engelsk). Besøkt 24. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]