Ingrid Daubechies

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingrid Daubechies
Født17. aug. 1954[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Houthalen-Helchteren
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1980) (doktorgradsveileder: Jean Reignier, Alex Grossmann, utdannet ved: Vrije Universiteit Brussel)
Utdannet vedVrije Universiteit Brussel (–1980) (akademisk grad: ph.d.)[2]
Doktorgrads-
veileder		Jean Reignier[3]
Alex Grossmann[3]
EktefelleRobert Calderbank (1987–)
NasjonalitetBelgia
USA
Medlem av
10 oppføringer
National Academy of Sciences (1998–)[4]
American Academy of Arts and Sciences
Academia Europaea (2015–) (tilknytning: AE section Mathematics)[5]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Society for Industrial and Applied Mathematics (2009–) (Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics)[6]
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
American Mathematical Society (2012–) (Fellow of the American Mathematical Society)[7][8]
Association for Women in Mathematics (2018–) (Fellow of the Association for Women in Mathematics)
London Mathematical Society
Utmerkelser
31 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (2010)[9]
The MacArthur Fellows Program (1992)[10]
Benjamin Franklin-medaljen (2011)
Josiah Willard Gibbs Lectureship (2005)
Onsagermedaljen
Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2005)
Gauss Lectureship (2015)
Maryam Mirzakhani Prize in Mathematics (2000)[11]
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2012)
Ruth Lyttle Satter Prize in Mathematics (1997)
Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Fellow of the Association for Women in Mathematics (2019)
Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics (2009)[12]
Nemmers Prize in Mathematics (2012)
Fellow of the AAAS (2011)[13]
Steele Prize for Mathematical Exposition (1994)[14]
Steele Prize for Seminal Contribution to Research (2011)[15]
Sofia Kovalevsky Lecture (2005)
Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2020)[16]
Æresdoktor ved Hasselt Universitet (2008)[17]
Inspiring Fifty Belgium (2020)[18]
Æresdoktor ved École normale supérieure de Lyon
Fellow of the American Mathematical Society (2013)[7][8]
Gouden Penning (2005)[19]
Wolf Prize in Mathematics (2023)[20]
John von Neumann Prize (2001)
Okawa Prize (2011)
Noether Lecture (2006)
Fyrstinnen av Asturias-prisene (2020)
UNESCO-L’Oréal-prisen (2019)
IEEE Jack S. Kilby Signal Processing Medal
ArbeidsstedPrinceton University[21]
Duke University[21][22]
University of Michigan
Vrije Universiteit Brussel[21]
Rutgers University[21]
FagfeltMatematikk
Doktorgrads-
studenter
27 oppføringer
Anna C. Gilbert[3]
Cynthia Rudin[3]
Rachel Ward[3]
Ying Huang[3]
Konstantinos Drakakis[3]
Jing Zou[3]
Sandrine Anthoine[3]
Igor Guskov[3]
C. Sinan Güntürk[3]
Radu Victor Balan[3]
Ozgur Yilmaz[3]
Cliona Golden[3]
Agis Athanassoulis[3]
Chenwei Zhu[3]
Shannon M. Hughes[3]
Gaurav Thakur[3]
Hau-Tieng Wu[3]
Eugene Brevdo[3]
Sergey Voronin[3]
Jesus Puente[3]
Rima Alaifari[3]
Güngör Polatkan (–2012)[3]
Bruno Cornelis[3]
Tingran Gao[3]
Rujie Yin[3]
Robert Ravier[3]
Jieren Xu[3]
Kjent forDaubechies wavelet
Ingrid Daubechies på Commons

Ingrid Daubechies (født 17. august 1954 i Houthalen i Belgia) , er en belgisk/amerikansk matematiker og forsker. Hun er best kjent for sitt arbeid med wavelets, matematiske funksjoner som kan forbedre bildekompresjonteknologien. Resultater av hennes forskning er anvendt i bildestandarden JPEG 2000, en standard for koding og kompresjon av digitale bilder.[23] JPEG brukes i alt fra kameraer, 3G- og 4G-telefoni, skrivere til medisinsk bildebehandling og distribusjon av meteorologiske data.[24]

Hun har utdannelse innen teoretisk fysikk og matematikk, og er professor i matematikk ved Duke University i Durham, Nord-Carolina, der hun per 2018 har tre professorater: James B. Duke Professor of Mathematics and Electrical and Computer Engineering; professor ved Department of Mathematics; professor ved the Department of Electrical and Computer Engineering.[25] Forskningen hennes er forankret i konkrete anvendelser, og hun samarbeider tett med forskere innen ingeniørfag for å fange opp viktige teknologiske problemstillinger.[23]

I 1996 ble hun amerikansk statsborger.[26]

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Daubechies har sin utdannelse fra Vrije Universiteit Brussel, der hun fikk sin bachelorgrad i fysikk i 1975 og doktorgrad i teoretisk fysikk i 1980.

Hun ble forskningsprofessor ved Vrije Universiteit i 1984. I 1987 begynte hun å arbeide ved matematikkforskningssenteret ved AT & T Bells laboratorier i Murray Hill, New Jersey. I 1991–1994 var hun professor ved Rutgers University, og i 1994 ble hun, som første kvinne,[23] ansatt som professor ved matematikkinstituttet ved Princeton University. I perioden 1997–2001 var hun direktør for The Program in Applied and Computational Mathematics der. Fra 2004 til 2011 hadde hun professoratet «William R. Kenan Jr. Professor» ved universitetet. Siden 2011 har hun vært ansatt som professor ved Duke University.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Daubechies er en mye sitert matematiker,[26] med en h-indeks på 67, ifølge Google Scholar (per 2017).[27]

Hennes bok Ten Lectures on Wavelets fra 1992, er regnet som en klassiker innen feltet,[28] og har alene nesten 28 000 siteringer (per 2018). Denne boken førte til at the American Mathematical Society tildelte henne «the Steele Prize for mathematical exposition» i 1994.[26]

Duke University har satt opp en oversikt over Daubechies publikasjoner. Oversikten går (per 2018) frem til 2015.[29]

Æresbevisninger og medlemskap (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I 1984 mottok hun sin første større pris, den belgiske Louis Empain Prize for Physics, som deles ut hvert femte år til en belgisk fysiker, basert på vedkommendes arbeid og resultater før fylte 29 år.[30]

Hun var den første kvinne som ble president for International Mathematical Union (2011–2014).[31]

I 2010 ble hun utnevnt til æresdoktor ved NTNU.[24]

I 2010 ble hun i tillegg, som første kvinne, valgt til årets Onsager-foreleser ved NTNU, og mottok Onsagermedaljen.[24]

I 2012 ble hun utnevnt til baronesse av kong Albert III av Belgia.[32]

I 2016 ble en marskryssende asteroide oppkalt etter henne: (42609) Daubechies.[33]

Sammen med Yves Meyer, Terence Tao og Emmanuel Candès ble hun i 2020 tildelt Fyrstinnen av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi.[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6n15zh8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ fds.duke.edu, besøkt 12. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nasonline.org, besøkt 12. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.siam.org, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b www.ams.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.ams.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Guggenheim fellows ID ingrid-daubechies[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.macfound.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nasonline.org, besøkt 12. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.siam.org, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.aaas.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.agenciasinc.es[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.uhasselt.be[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ belgium.inspiringfifty.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ kvab.be[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ wolffund.org.il[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c d belgium.inspiringfifty.org[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ ece.duke.edu[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ a b c Seip, Kristian (22. april 2010). «Matematiker og digital pionér». forskning.no. Besøkt 24. april 2018. 
  24. ^ a b c Gullestad, Frida Holsten (19. april 2010). «Æresdoktor på jpeg». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 24. april 2018. 
  25. ^ «Ingrid Daubechies | Department of Mathematics». math.duke.edu (engelsk). Besøkt 24. april 2018. 
  26. ^ a b c «Dr. Ingrid Daubechies — Hagler Institute for Advanced Study at Texas A&M University». hias.tamu.edu. Besøkt 24. april 2018. 
  27. ^ «Ingrid Daubechies - Google Scholar Citations». scholar.google.com. Besøkt 24. april 2018. 
  28. ^ «Books on wavelets». math.mit.edu. Besøkt 3. mai 2018. 
  29. ^ «Ingrid Daubechies' Publication List». services.math.duke.edu. Besøkt 24. april 2018. 
  30. ^ «Ingrid Daubechies». www.agnesscott.edu. Besøkt 3. mai 2018. 
  31. ^ «Math professor Ingrid Daubechies awarded $1.5 million grant». The Chronicle. Besøkt 24. april 2018. 
  32. ^ «Ingrid Daubechies, mother of the wavelet». Focus on Belgium (engelsk). 14. mars 2016. Besøkt 3. mai 2018. 
  33. ^ Chamberlin, Alan. «JPL Small-Body Database Browser». ssd.jpl.nasa.gov (engelsk). Besøkt 24. april 2018. 
  34. ^ «Yves Meyer, Ingrid Daubechies, Terence Tao and Emmanuel Candès - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (engelsk). Besøkt 2. juli 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ingrid_Daubechies&oldid=22823013»