Ingebrigtsenbukta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingebrigtsenbukta
LandNorge
Typebukt
Lengde 4 km
Posisjon
Kart
Ingebrigtsenbukta
77°33′N 15°04′Ø
Kvitfisk-skjelettene med Bamsebu på vestkysten av bukta.

Ingebrigtsenbukta er en 4 km lang bukt på sørkysten av Van Keulenfjorden på det sentrale SpitsbergenSvalbard. Det tilhører landskapet Wedel Jarlsberg Land. Bukta avgrenses av Kapp Toscana mot bukta Bourbonhamna (og videre Fleur de Lyshamna) i vest, og Ålesundneset mot Levinbukta i øst. I sør er det en bred kystslette som skråner jevnt mot Aldegondaberget (596 m) og Foldaksla (903 m). Fra disse løper en rekke nærliggende bekker, og det er ingen øyer eller andre vern mot fjorden i nord.

Ingebrigtsenbukta er en sørøstlig del av Ahlstrandhalvøya, har rike kulturminner, og er kjent for Kvitfiskstranda - ei strand med anslagsvis 550 skjelett etter kvithval som minner om den unike fangststasjonen for denne hvalarten her. Her ligger store båter opp-ned, de har vært brukt i hvalfangsten.

Regnet fra vest til øst er kulturminnene og severdighetene:[1]

  • «Kjeftausa» på østkysten av Kapp Toscana, reist av en hvelvet hvalbåt omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, like ved siden av Bamsebu.
  • «Skarpsyn» på østkysten av Kapp Toscana, hytte reist omkring 1930 som Svendsens kvitfiskstasjon, muligens basert på en eldre hytte, og brukt av Ingvald Svendsen både til kvithval- og generell pelsdyrfangst i mellomkrigstiden. Her lå også et stillas til tørking av selkjøtt.

Alle disse basene ble brukt av norske fangstmenn i mellomkrigstiden, og tilhørte da fangstfelt 5 (Midterhuken).

Området ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 52-54.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]