Ingeborg Marianne Svabø
| Ingeborg Marianne Svabø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1797 | ||
| Død | 1861 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ingeborg Marianne Svabø (født 1797, død 1861) var ei gjestgiverkone og jordmor fra Sygnefest i Gulen.
Faren hennes, Johannes Gloppe, flyttet til Gulen fra Solund for å ta over gjestgiverstedet på Sygnefest. Her vokste Ingeborg Marianne opp. Hun giftet seg med Peder Davidson Svabø, som hadde flyttet til Sygnefest fra Indre Kroken i Luster. På hjemstedet hadde han drevet landhandel. Johannes Gloppe ble drept i 1822, og Svabø tok over gjestgiverstedet etter dette.
Jordmor[rediger | rediger kilde]
Sognepresten i Eivindvik var på denne tiden prost Niels Griis Alstrup Dahl. I 1825 søkte han Nordre Bergenhuus Amt om at Ingeborg måtte få tilskudd til å ta jordmorutdannelse i Oslo for senere å jobbe som jordmor i Eivindvik prestegjeld. På den tiden omfattet det den nåværende Gulen kommune, og store deler av Solund og Hyllestad på nordsida av Sognefjorden. På tross av motstand fra amtmannen, fikk Ingeborg opplæring og ble ansatt som jordmor i 1828. Med det ble hun den første jordmora i ytre Sogn. På den tiden var jordmortjenesten nymotens i Norge, og ble ofte møtt med skepsis fordi det brøt med de gamle fødselsskikkene.
Peder Svabø skal ha vært brutal og drikkfeldig, og i 1834 måtte han selge gjestgiverstedet Sygnefest til bergenseren Lars Antoniussen. I 1839 ble Svabø dømt til tukthus i 10 år for å ha mishandlet kona. Ingeborg gjorde tjeneste videre som jordmor frem til 1844.
Etter at straffa til Peder Svabø var sonet, ble de boende i et lite hus på Sygnefest av penger fra fattigstyret.
Ingeborg Svabø døde i Gulen i 1861.