Inge Lorange Backer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inge Lorange Backer
Født19. mars 1946Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseJusprofessor, jurist, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1972)
dr.juris (1987)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
MorGrete Lorange Backer
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÆresdoktor ved Uppsala universitet (2006)[1]
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltMiljørett, offentlig rett[2]

Inge Andreas Lorange Backer (født 1946) er en norsk professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1972 og arbeidet for Justisdepartementets lovavdeling frem til 1976, med unntak av perioden 1973–1974 da han var dommerfullmektig i Romsdal. Fra 1976 til 1977 arbeidet han i Miljødepartementets avdeling for forurensningssaker. Fra 1977 til 1983 var han universitetslektor og universitetsstipendiat ved Det juridiske fakultet. Fra 1983 til 1984 var han førstelektor ved det som den gang het Institutt for kriminologi og strafferett samme sted. Fra 1984 til 1987 var han atter i Miljøverndepartementet, denne gang ved avdeling for naturvern og friluftsliv. Efter å ha blitt dr.jur. i 1987 ble han umiddelbart professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der han fra 1989 til 1992 var bestyrer for Institutt for offentlig rett. Han sluttet som professor i 1994, og var fra 1995 til 2008 ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.

Som ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling gjennom nesten 14 år, er det ikke mange som har øvd så stor innflytelse på den norske lovgivningen i dette århundret som Inge Lorange Backer

Morten E. Mathisen[3]

Fra 2008 ble han på nytt utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo. Forskningsområdene til Backer er i lovgivningslære og miljørett.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av kvinnesakskvinnen Grete Lorange Backer, som var leder i Norges Venstrekvinnelag da hun døde i Voronezj-ulykken i 1955.

Verv[rediger | rediger kilde]

  • 1975–1977: sekretær for Barnelovutvalget
  • 1987–1990: leder for Bioteknologiutvalget
  • 1990–1994: leder for Vassdragslovutvalget
  • 1995–2008: norsk representant i Nordisk ministerråds embetsmannskomité for lovgivningsspørsmål (EK-Lov)
  • 1996–1999: medlem av Domstolkommisjonen
  • 1996–1999: leder for Svalbardmiljølovutvalget
  • 1996–2008: norsk representant i Europarådets styringskomité for sivilrettslig samarbeid (CDCJ);
    • 2003–2005: leder for styringskomiteen
  • 2001–2004: leder for Biomangfoldlovutvalget
  • 2019–: Medlem av Bioteknologirådet[4]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.uu.se, besøkt 27. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016929204, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ Morten E. Mathisen, Lovenes konge Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. i Justiskontakt den 16. november 2009.
  4. ^ «Nytt Bioteknologiråd er oppnevnt». Regjeringen.no (norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 29. mars 2019. Besøkt 26. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]