Inge Aicher-Scholl
| Inge Aicher-Scholl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. aug. 1917[1][2][3][4] Ingersheim an der Jagst | ||
| Død | 4. sep. 1998[1][5][2][3] (81 år) Leutkirch im Allgäu[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Ektefelle | Otl Aicher | ||
| Far | Robert Scholl | ||
| Søsken | Hans Scholl Sophie Scholl Werner Scholl | ||
| Barn | Julian Aicher Manuel Aicher Florian Aicher Pia Aicher Eva Aicher | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Baden-Württembergs fortjenstorden (1995) | ||
Inge Aicher-Scholl (født Scholl 11. august 1917 i Ingersheim an der Jagst i Württemberg i keiserriket Tyskland, død 4. september 1998 i Leutkirch im Allgäu i Bayern) var søster av Hans og Sophie Scholl, som under andre verdenskrig ble henrettet for sitt arbeid mot nazismen i Tyskland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Inge Scholl var det første av seks barn til ekteparet Magdalena og Robert Scholl, hennes søsken var Hans (1918–1943), Elisabeth Hartnagel f. Scholl (1920–2020), Sophie (1921–1943), Werner (1922–1944) og Thilde (1925–1926). Familien var kristent preget og barna ble alle oppdratt i kristen tro, skjønt Inge Scholl engasjerte seg mot farens vilje i ledende funksjoner i Hitler-Jugend-pendenten Bund Deutscher Mädel (BDM).
Hvite Rose[rediger | rediger kilde]
Hun studerte sammen med Sophie und Hans i München, og var medlem av gruppen Den hvite rose. Etter krigens slutt skrev hun flere bøker om motstandsgruppen.
Hans og Sophie Scholl ble arrestert i februar 1943 etter å ha delt ut løpesedler på Ludwig-Maximilians-Universität München. Sammen med et annet medlem av gruppen, Christoph Probst, ble de henrettet den 22. februar samme år. Inge og andre medlemmer av Schollfamilien ble arrestert og forhørt, men alle ble sluppet fri.
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Hun grunnla i 1946 en skole for voksenopplæring i Ulm. Denne Ulmer Volkshochschule – en av de første folkehøyskoler i etterkrigstidens Tyskland – hadde først sitt til i Martin-Luther-Kirche. Hun ledet denne skolen til år 1974.
Hun giftet seg etter krigens slutt med Otl Aicher, en av Tysklands fremste grafiske designere. I 1953 var hun med og grunnla Hochschule für Gestaltung sammen med Otl Aicher.
Hun var i andre halvdel av det 20. århundre sterkt involvert i fredsbevegelsen.
Inge Aicher-Scholl døde av kreft i 1998.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003180, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som Inge Aicher Scholl, Babelio forfatter-ID 175024[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, oppført som Inge AicherScholl, FemBio-ID 360, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christine Abele-Aicher (Hrsg.): Die sanfte Gewalt. Erinnerungen an Inge Aicher-Scholl. Süddeutsche Verlagsgesellschaft Ulm im Jan Thorbecke Verlag, Ostfildern 2012, ISBN 978-3-7995-9121-8.
- Christine Hikel: Sophies Schwester. Inge Scholl und die Weiße Rose. Oldenbourg Verlag, München, 2013, ISBN 978-3-486-71718-1. Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte; Bd. 94. Zugleich Dissertation an der Universität Bielefeld, 2011.
- (de) Winfried Süß: «Scholl, Inge.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 444 f. (digitalisering).