Indisk pariahhund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Indisk pariahhund
Indisk villhund
Hundetypespisshund, urhund, pariahhund
OpprinnelseIndia
EgenskaperJakt- og vakt
Forventet livsløp10-12 (5-7)
StørrelseLiten/middels (8-13 kg)
Passer forIngen!
Anerkjennelser
FCIIngen! (FCI #)
AKCIngen!
CKCIngen!
KCIngen!
UKCIngen!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Indisk pariahhund regnes av indierne selv som en bastard, selv om den i en viss utstrekning godt kan kalles en slags hunderase. Disse hundene lever i en slags halvvill tilstand i nær tilknytning til mennesker og finnes over hele India. Den mest renrasede varianten kalles gjerne santalhund.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Indiske pariahhunder har eksistert så lenge det har fantes hunder i India. Den er altså svært gammel i sin opprinnelse, men i alltid konsekvent i sitt utseende. Dette skyldes at det til stadighet blandes inn nye hundeslag, ofte etter raser som har blitt brangt til India fra andre steder i verden. Disse hundene parer seg fritt. I vill tilstand lever disse hundene maksimalt 5-7 år. Tamme individer kan leve opp mot 12 år.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Den tradisjonelle pariahhunden i India er gjerne ca. 38-51 cm i skulderhøyde og veier ca. 8-13 kg (10 kg i snitt), men dette varierer ganske mye rundt om i landet. Også fargene varierer, fra nærmest hvit til sort, med eller uten flekker eller andre mønstre og fargekombinasjoner. Pelsen er imidlertid kort og glatt. Hodet er gjerne trekantet og langstrekt. Ørene kan være stående spisse eller hengende. Halen er middels lang og bæres gjerne i en halvkrøll over ryggen. De mest renrasende individene har gjerne enten hvit eller sort haletipp og «sokker» på beina.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Generelt sett har ikke disse hundene noen oppgaver, annet enn at de fungerer som renovatører og åtselspisere. Visse individer kan bli gode jakthunder og vakthunder, spesielt om de kan bli tatt hånd om fra de er omkring 6 uker gamle. Blir de eldre er de svært vanskelige å trene opp.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Disse hundene egner seg dårlig som kjæledyr, både fordi de er svært selvstendige og uavhengige av natur og fordi de ofte er befestet med sykdommer og utøy. Der er dessuten gjerne svært territoriale og dominante, og de krever store menger mosjon. Om de skal bli en god familiehund må de tas fra moren ved 6 ukers alder, ellers blir de for selvstendige.