In-flight entertainment

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
underholdnigsystem ombord Qantas A330
Panasonic system installert i en Delta Air Lines Boeing 737-800

In-flight entertainment (IFE) (underholdning ombord omfatter underholdning som er tilgjengelig for passasjerene under en flytur.

Første kjente in-flight film var i1921 ombord et Aeromarine Airways som viste en film kalt film kalt Howdy Chicago mens amfibietflyet fløy rundturer over Chicago. Filmen The Lost World ble vist til passasjerene ombord Imperial Airways i april 1925 mellem Croydon Airport og Paris.[1]

Elleve år senere, i 1932, kom første in-flight televisjon kalt "Media event" i en Fokker F.10 fra Western Air Express.

Mer omfattende form for underholdning hadde passasjerene i 1936 ombord i Luftskipet «Hindenburg», hvor de hadde til sin disposisjon et piano (av aluminium), et oppholdsrom, spisesal, røykerom og en bar på den 2½ døgn lange tur mellem Europa og USA.[2].

Etter Andre verdenskrig, var første form for IFE mat og drikke sammen med en og annen tilfeldig film på de lengste turene. De første personlige kassettspillere med lyddempende øretelefoner kom i 1989. På 1990-tallet kom krav om bedre IFE, noe som ble lagt stor vekt på under utformingen av flyenes kabiner. Før det var det eneste en passasjer kunne forvente et filmlerret foran i kabinen, og få lyden gjennem høretelefoner. Nå har de fleste fly individuelle IFE TV skjermer i stolryggene.

Referanser[rediger | rediger kilde]