Import One-Stop Shop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tabell (på tysk) som viser de tre OSS-ordningene i EU: OSS, ikke-EU OSS og IOSS.

Import One-Stop Shop (IOSS) er en elektronisk portal i EU som fungerer som et kontaktpunkt for import av varer fra tredjeland inn til EU. Ordningen har som mål å forenkle deklarering og betaling av merverdiavgift ved import av varer til den europeiske union. IOSS ble tilgjengelig fra 2021 juli 1,[1] og gjelder for fjernsalg av varer importert fra tredjeterritorier eller tredjeland med en verdi på 0 til 150 euro. Deltakelse i IOSS-portalen er frivillig.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen foreslo at en systemendring i EU sin mva-prosedyre skulle gjennomføres i to faser. Den første fasen trådte i kraft 2015 januar 1 under navnet Mini One Stop Shop (MOSS), og handlet om hvordan telekommunikasjon, radio og tv-tjenester samt elektroniske tjenester ble levert til sluttkunder i Europa.

Den andre pakken ble vedtatt av Det europeiske råd i 2017 desember, og utvidet mva-endringene til fjernsalg og alle typer grensekryssende tjenester til en sluttkunde i EU.

Formål[rediger | rediger kilde]

Endringer i handelsmønstre i verdensøkonomien og etableringen av nye teknologier har åpnet for nye handelsmuligheter, og det forventes at e-handel gjennom fjernsalg vil fortsette å vokse, særlig via elektroniske markedsplasser eller plattformer (elektroniske grensesnitt). For å holde tritt med disse endringene i e-handel har mva-regelverket i EU også blitt endret.

Noen av målene med EU sine mva-pakker for e-handel er:

  • Merverdiavgiften betales når forbruket av varer og tjenester finner sted
  • Opprettelse av en enhetlig mva-regulering for leveranser og tjenester på tvers av landegrensene, og dermed forenkling av handel på tvers av landegrensene
  • Kamp mot mva-svindel
  • Sikre rettferdige konkurransevilkår mellom EU-bedrifter og bedrifter fra tredjeland, samt mellom e-handel og tradisjonelle fysiske butikker
  • Høyere inntekter til medlemslandene som følge av mer rettferdig beskatning

Før innføringen av IOSS-systemet var det et momsfritak på varer importert til EU med en verdi fra 0 til 22 euro,[3] hvilket gav en ulempe til selgere i EU ettersom disse måtte belaste sluttkundene med merverdiavgift, mens selgere fra tredjeland ikke måtte legge denne merverdiavgiften (merverdiavgift på import) til på kjøpesummen for langdistansehandel. Samtidig måtte kunder betale merverdiavgidt på importerte produkter med verdi fra 22 til 150 euro, hvilket resulterte i at selgere fra tredjeland fikk en ulempe ettersom kunden da ofte måtte betale høye tollklareringsgebyrer når mva ble krevd inn.

Ved å avskaffe momsfritaket på 22 euro for leveranser fra tredjeland er det anslått at det vil bli samlet inn mer enn 7 milliarder euro i tilleggsskatt årlig fra EU sine medlemsland.

Implementering av IOSS[rediger | rediger kilde]

IOSS gjør det mulig for leverandører som selger importerte varer til kjøpere i EU (fjernsalg av varer) å samle inn mva-satsen som gjelder i mottakerlandet og betale dette til skattemyndighetene. Med IOSS blir derfor ikke kjøperen lengre forpliktet til å betale mva selv ved import av varene til EU, hvilket var tilfelle før for produkter som kostet mer enn 22 euro.

IOSS forenkler dermed innsamling, deklarering og betaling av mva for tredjelandsselgere som gjennomfører fjernsalg av importerte varer til kjøpere bosatt i EU. Som et resultat blir ikke lenger kjøperen overrasket over skjulte avgifter som for eksempel høye tollklareringsgebyrer for innkreving av mva. Imidlertid er registrering i IOSS frivillig, og dersom tredjelandsselgeren ikke er registrert i IOSS vil kjøperen fortsatt måtte betale merverdiavgift og eventuelle gebyrer pålagt av transportselskapet (for eksempel på et postkontor) ved import av varene til EU.

Registrering[rediger | rediger kilde]

Registrering for selskaper i IOSS-portalen har vært mulig siden 2021 april 1 i alle EU-land, og det er tilstrekkelig å registrere seg i én enkelt EU-medlemsstat.[4] Selskapet mottar da et IOSS-identifikasjonsnummer (også bare kalt et IOSS-nummer). Dersom selskapet ikke er EU-basert må det bruke et EU-basert mellomledd (en skattemessig representant) for å kunne oppfylle og garantere sine mva-forpliktelser i henhold til IOSS. IOSS mva-nummeret utstedes av skattemyndighetene i et EU-medlemsland, og gjøres tilgjengelig elektronisk for alle andre tollmyndigheter i EU. Databasen med IOSS-numre er imidlertid ikke offentlig for å hindre misbruk. Ved tolldeklarasjon vil tollmyndighetene sjekke IOSS-nummeret på pakken mot databasen med IOSS-numre. Dersom IOSS-nummeret er gyldig og den virkelige verdien av forsendelsen ikke overstiger 150 euro vil ikke tollmyndighetene kreve umiddelbar betaling av mva på lavverdige varer som er registrert gjennom IOSS.

Konsekvenser ved å ikke delta i IOSS[rediger | rediger kilde]

Dersom et selskap velger å ikke delta i IOSS må kunden selv betale mva ved import av varene til EU. Postoperatører eller budtjenester vil som regel også belaste kunden med et håndteringsgebyr for å dekke kostnadene som kreves for formaliteter ved import og tolldeklarering av varer, og kunder i EU vil bare motta de bestilte varene etter å ha betalt mva. Dette kan føre til at kunden nekter å godta den aktuelle pakken på grunn av tilleggskostnadene.

En selger som ikke deltar i IOSS må oppfylle toll- og skatteforpliktelser separat i hver EU-medlemsstat de leverer til, hvilket kan omfatte krav til registrering der.

Unntak[rediger | rediger kilde]

Dersom flere varer selges til samme kjøper og dersom disse varene overstiger en verdi på 150 euro per pakke beskattes disse varene når de importeres til EU-medlemslandet (merverdiavgift ved import). Ved fjernsalg av varer gjennom et elektronisk grensesnitt som en markedsplass eller plattform, er det elektroniske grensesnittet ansvarlig for forfalt mva. Varer som er underlagt særavgifter (for eksempel alkohol eller tobakk) kan ikke behandles gjennom IOSS. Selv om disse særavgiftene er gjenstand for fjernsalg fra tredjeland omfattes de ikke av IOSS-ordningen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Relatert lovgivning[rediger | rediger kilde]