Immunologisk adjuvant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Immunologiske adjuvanter er stoffer som forsterker et antigens immunogenitet. For at dette skal bli en realitet blir adjuvanten først blandet med antigenet og deretter injisert.

Adjuvanter brukes ofte i klinisk sammenheng, som ved vaksinasjoner for å øke immunresponsen mot et antigen med en lav immunogenisitet.[1][2] Adjuvanter brukes også innen forskning for å oppvekke immunrespons hos testdyr. Et eksempel på dette er produksjon av antistoffer i geiter og kaniner. En annen mulighet er at en immunrespons mot en eggehvite som tilhører kroppen kan stimuleres for slik å få en modell for en bestemt auto-immun-sykdom som i EAE (MS) og EAMG (myasthenia gravis), der en adjuvant injiseres sammen med MBP eller en asetylkolinreseptor.

Effekten av en adjuvant[rediger | rediger kilde]

Generelt sett forårsaker en adjuvant en eller flere av de følgende reaksjonene:

  • antigenet består lengre
  • kostimulative signaler forsterkes
  • den lokale betennelsesreaksjonen forsterkes
  • lymfocyttenes celledeling stimuleres

Kjente adjuvanter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Adjuvant (Om andre typer adjuvanter enn de immunologiske).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nasal vaksine mot influensa: Betydning av immunoglobulin A i sekreter for beskyttelse mot infeksjon Universitetet i Oslo «Inaktiverte vaksiner administrert på slimhinna er samtidig lite immunogene og treng ofte tilførsel av adjuvans for å oppnå tilstrekkeleg immunrespons.»
  2. ^ Adjuvants and Antibody Production: Dispelling the Myths Associated with Freund's Complete and Other Adjuvants Oxford University Press
  3. ^ Billiau, A. & Matthys, P.: Modes of action of Freund's adjuvants in experimental models of autoimmune diseases. Journal of Leukocyte Biology