Immunoglobulin G

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Coronaantistofftest. Det ble testet for to immuglobuliner, målrettet mot Covid-19. Analysen viser øverst at IgM er lavt. Dette tyder på at infeksjonen er over hos den person som testes. Imidlertid er IgG høyt, noe som kan antas å gi immunitet for den testede person.

Immunoglobulin G (IgG) er det dominerende antistoff; det immunoglobulin som finnes i størst mengde i organismen. Det ses ofte ved sekundære infeksjoner, altså når man tidligere har vært utsatt for antigenet.

IgG er det eneste antistoff som kan passere gjennom morkakens membran. IgG fra moren er derfor det antistoff som beskytter fosteret og den nyfødte mot infeksjonssykdommer i den første tid etter fødslen.

IgGs hovedfunksjoner er de følgende:

Halveringstiden for IgG er 21 dager for mennesker, dette varierer fra dyreart til dyreart.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

IgG ligner en Y, bestående av to lette kjeder og to tunge kjeder. Disse er bundet sammen med disulfidbindinger. I hver ende av Y'en finnes to hypervariable områder. Det er her binding av antigen finner sted.

Testing[rediger | rediger kilde]

Ved å undersøke IgG for forskjellige virus kan man se om personen har immunitet eller mistenkt immunitet mot viruset.[1] Ved verdiet mellom 5-10 IU/ml har man tvilsom, men ikke utenkelig immunitet, og om det er høyere enn 10 regnes man som immun.[2] Testing foretas også for å bedømme serostatus ved transplantasjoner.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Virologisk diagnostik». www.internetmedicin.se. Besøkt 21. april 2020. 
  2. ^ «Rubella (röda hund)». Södra Älvsborgs Sjukhus (svensk). 1. juli 2016. Besøkt 21. april 2020.