Husayn ibn Ali
| Husayn ibn Ali | |||
|---|---|---|---|
_by_Hossein_Qollar_Aqasi,_Reza_Abbasi_Museum.jpg) | |||
| Født | 10. januar 626 Medina (Medina, Saudi-Arabia) | ||
| Død | 12. okt. 680 (54 år)Karbala | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder, teolog, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Layla bint Abi Murrah al-Thaqafi Shahrbanu Umm Ishaq bint Talhah Rubab bint Imra al-Qais | ||
| Far | Ali ibn Abi Talib | ||
| Mor | Fatima az-Zahra | ||
| Søsken | Hasan ibn Ali
Abbas ibn Ali Zaynab bint Ali Muhammad ibn al-Hanafiyyah Muhsin ibn Ali Umm Kulthum bint Ali Ruqayya bint Ali Hilal ibn Ali Uthman ibn Ali Abdullah ibn Ali ibn Abi Talib Jafar ibn Ali Abu Bakr ibn Ali | ||
| Barn | Ali ibn al-Husayn Zayn al-’Abidin
Ali al-Akbar ibn Husayn (en) Ali al-Asghar ibn Husayn Ruqayyah bint Husayn (en) Fatima al-Sughra bint al-Husayn (en) Sakinah (Fatima al-Kubra) bint Husayn (en) Kholat bint Husayn (en) | ||
| Nasjonalitet | Rashidun-kalifatet Umajjadene | ||
| Gravlagt | Husayn ibn Alis helligdom, Karbala | ||
Ḥusayn ibn ʿAlī (Arabisk: حسين بن علي) (født 10. januar 626 i Medina, drept 10. oktober 680 i Karbala) var barnebarnet til profeten Muhammed. Han var sønnen til Ali ibn Abi Talib og Fatima al-Zahra, profetens datter. Husayn har en sentral rolle i Islam, blant annet som medlem av Ahl al-Bayt, profetens feilfrie familie, og som en av de tolv imamene, som ifølge sjiamuslimer er utvalgt av Gud til å veilede mennesker og lede den islamske nasjonen etter profetens bortgang. Husayn er kjent for opprøret han førte for å beskytte islam mot tyranni og vranglære representert i Yazid ibn Muawiya som hadde tatt kontroll over lederskapet av den muslimske nasjonen, og som endte med at Husayn ble drept i det tragiske slaget i Karbala da han nektet å gi troskapsed til Yazid.
Husayns posisjon i islam[rediger | rediger kilde]
Profeten Muhammed hadde et tett forhold til Husayn. Muhammed sa om han: «Husayn er fra meg, og jeg er av Husayn.» Dette indikerer at profeten og Husayn sto for de samme verdiene og det profeten ville ha gjort, ville Husayn gjort, og vice versa. Profeten var også tydelig på dette i en annen beretning hvor han sa til Husayn, hans far Ali, hans mor Fatima og hans bror Hasan: «Jeg er i krig med de som kriger dere, og i fred med de som er fredelige mot dere.» Islam oppfordrer muslimer om å handle som profeten, så denne beretningen sier også at muslimene alltid bør ta side med profetens familie (Ahl al-Bayt) og støtte dem. Profeten sa også om Husayn og hans storebror Hasan at «Hasan og Husayn er lederne av de unge i Paradiset».[1] Dette signaliserer at Hasan og Husayn ikke bare er sikret Paradiset, men også er de fremste menneskene i det, og som andre kan ta som inspirasjon for å komme til Paradiset.
Husayn spilte en viktig rolle i islamsk historie gjennom den historiske posisjonen han tok imot et urettmessig styresett som hadde kapret lederskapet av den muslimske nasjonen og som han ble drept for i Karbala, Irak. Hans gravplass i Karbala har siden vært en destinasjon for pilgrimer, for muslimer så vel som andre som har latt seg inspirere av Husayns kamp mot urett. Millioner av mennesker besøker hans gravplass hvert år, inkludert på Arbaeen-dagen, som markerer den 40. dagen etter hans martyrdom.[2] Profeten Muhammed forutså at Husayn ville bli en inspirasjonskilde og et forbilde for andre, og oppfordret folk til å ta han som dette. Profeten sa metaforisk om sitt barnebarn: «Husayn er lykten for veiledelse og båten for frelse».[3] Det er også beretninger om at profeten Muhammed selv gråt for det som kom til å skje med Husayn mens Husayn fortsatt var et barn, etter at engelen Gabriel hadde fortalt profeten at Husayn ville bli drept ved elven Eufrat (dagens Karbala, Irak).[4]
Husayns opprør og martyrdom[rediger | rediger kilde]
Omtrent 50 år etter profeten Muhammeds død, hadde lederskapet av den muslimske nasjonen falt i hendene til Yazid ibn Muawiya. Yazid var blitt utpekt av Muawiya, hans far som styrte fra Damaskus, til å ta over lederskapet etter hans død, noe som ble den første hendelsen av monarkisk styre i Islams historie. Yazid ville at alle skulle underkaste seg hans styre og gi troskapsed til han. Husayn ibn Ali nektet å la hans bestefars nasjon bli styrt av en som Yazid. Husayn sa: «Yazid er en syndig mann, en fylliker, en som dreper uskyldige mennesker, og en som åpenlyst begår syndige handlinger. En person som meg kan ikke gi troskapsed til en person som han.»[5] For å unngå å bli drept i Medina, hvor Husayn bodde, flyktet han fra det. I et brev til hans bror Muḥammad ibn al-Ḥanafiyya, skrev Husayn: «Jeg har ikke dratt ut som en arrogant eller en ugjerningsmann, men jeg drar ut for å kreve reform i min bestefars nasjon. Jeg ønsker å oppfordre til det gode og forby det onde, og følge i fotsporene til min bestefar [profeten Muhammed] og far Ali ibn Abi Talib.»[5] Husayn forlot Medina og dro på vei til Kufa, Irak, hvor han hadde mottatt tusenvis av brev med støtte til han imot Yazid.
På vei til Kufa ble Husayn med hans følge stoppet av Yazids hær i et sted kalt Karbala. I Husayns følge var hans familie, inkludert kvinner og barn, og Husayns følgesvenner, noen med deres familier. Kommandoene i Yazids hær hadde fått beskjed om å enten få troskapsed fra Husayn eller drepe han. I valget mellom disse to, sa Husayn: «Vi har blitt gitt to alternativer, enten døden eller ydmykelse, og vi aksepterer aldri ydmykelse.» Husayn sa også: «Død med verdighet er bedre enn et liv med ydmykelse.»[6] I et forsøk på å presse Husayn og hans følge til å gi seg, ble de nektet å drikke vann fra elven Eufrat, den eneste vannkilden i det som ellers var en øde ørken. Etter tre dager uten vann, på den tiende dagen av måneden Muharram etter hijra-kalenderen, en dag kalt Ashurra, ble Husayn sammen med hans følgesvenner drept i Karbala. De ble halshugget og deres hoder sendt til Yazid som bevis på at Husayn og hans følge var blitt eliminert. Kvinner og barn i Husayns følge ble tatt som fanger til Yazids palass i Damaskus.
Etter Husayns død, tok hans søster Zaynab en sentral rolle i å beskytte barn og kvinner som var igjen, samt Ali ibn al-Husayn (sønnen til Husayn), den fjerde imamen og som på grunn av sykdom var spart fra å delta i kamphandlingene og bli drept i Karbala. Zaynab bint Ali er videre kjent for rollen hun tok i å spre informasjon om det som skjedde med hennes bror Husayn, om hans kamp og martyrdom. Zaynab holdt blant annet en tale i Yazids palass i Damaskus hvor hun blant annet sa: «Sannelig, du vil aldri kunne ta knekken på vårt minne [at andre husker oss]. Dine dager er tellbare, og din forsamling vil oppløses.»[7] Hundrevis av år senere blir Husayn og kampen som han, hans familie og følgesvenner tok fortsatt husket og markert av millioner av mennesker over hele verden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Some Traditions on Imam al-Husayn (as)». Ahlul Bayt Digital Islamic Library Project. Besøkt 10. august 2023.
- ^ Siddiqui Usaid. «Arbaeen pilgrimage brings millions to Iraqi city of Karbala». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 10. august 2023.
- ^ Asad Raza (30. april 2017). «The Lamp of Guidance, the Ark of Salvation». Al-Islam.org Blog (engelsk). Besøkt 10. august 2023.
- ^ «Who Killed Hussain ibn Ali at Karbala?» (engelsk). 9. august 2022. Besøkt 10. august 2023.
- ^ a b Sayyid Muhammad Rizvi. «Imam Husayn, The Saviour of Islam». Al-Ma'arif Books. Besøkt 10. august 2023.
- ^ «Who is Hussain?». Who is Hussain (engelsk). 14. juli 2023. Besøkt 10. august 2023.
- ^ Sayyid Muhammad Rizvi. «The Sermon of Zaynab and Its Historical Background». Besøkt 10. august 2023.
Se også[rediger | rediger kilde]