Ilse Koch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilse Koch
FødtMargarete Ilse Köhler
22. sep. 1906[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dresden[4]
Død1. sep. 1967[2]Rediger på Wikidata (60 år)
Aichach
BeskjeftigelseTorturist, konsentrasjonsleirvakt, bibliotekar Rediger på Wikidata
EktefelleKarl Otto Koch (19371945)[5]
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)
NasjonalitetTyskland
Nazi-Tyskland

Ilse Koch under militærtribunalet i Dachau i juli 1947

Margarete Ilse Koch, opprinnelig Köhler, (født 22. september 1906 i Dresden, død 1. september 1967 i Aichach) var en tysk kvinnelig konsentrasjonsleirvakt som ble kjent for sadistisk behandling av fanger. Hun var hustru til Karl Otto Koch, som var kommandant i konsentrasjonsleiren Buchenwald fra 1937 til 1942. Ilse Koch fikk økenavnet «Buchenwalds heks».[6]

Koch ble etter krigen dømt til livstid i fengsel for krigsforbrytelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Koch var tredje datter av en verksmester. Hun tok folkeskole og handelsskole og var volontør i en bokhandel. Deretter arbeidet hun i forskjellige bedrifter som sekretær.

Nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

I april 1932 meldte hun seg inn i Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) og fikk medlemsnummer 1.130.836. Ved sine kontakter blant SA- og SS-menn ble hun våren 1934 kjent med sin senere ektemann, SS-mannen Karl Otto Koch.

Koch begynte sin bane i Sachsenhausen i 1936. Der giftet paret seg den 25. mai samme år. Kort etter bryllupet fulgte hun med sin ektemake til Buchenwald nær Weimar, der hun i 1941 ble utnevnt til Oberaufseherin, «sjefsovervåkerske». Hun skal egenhendig ha torturert og myrdet kvinnelige internerte i leiren.

I Buchenwald fikk hun tre barn, Artwin, f. 17. juni 1938, Gisela, født 26. april 1939, og Gudrun, født 11. desember 1940. Gudrun døde i februar 1941, Artwin begikk selvmord i 1964, og Gisela døde i 2021.

Ekteparet førte et luksuriøst liv i leiren. Dette kunne de bare få til ved omfangsrikt underslag av kontanter og verdisaker tatt fra fangene - slikt ble betraktet som tyveri av statseiendom og som personlig utnyttelse av slavearbeideres arbeidskraft. En anklager fra SS, Konrad Morgen, gjennomførte en utredning i åtte måneder om mord og underslag; dette uten å finne noen lampeskjermer tilvirket av menneskehud eller hudbiter med tatoveringer. Morgen fant imidlertid at Karl Koch var skyldig i mord på fire fanger, men klare bevis mot Ilse Koch fant han ikke og hun ble løslatt. I begynnelsen av 1945 ble Karl Koch dømt til døden av en SS-domstol i München og han ble henrettet i april 1945.

Kochs sadisme gav henne økenavnet «Buchenwalds heks».

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble hun dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser. Denne dommen ble imidlertid forkortet til fire års fengsel av hvilke hun sonet i to år og ble så løslatt. Like etter ble hun atter arrestert og i 1951 dømt til livstidsfengsel.

Koch begikk selvmord ved hengning i 1967 i fengselet i Aichach i Bayern.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ilse-Koch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k07mqm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Buchenwald Report[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Klee 2007, s. 323

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Tredje riket från uppgång till fall: en uppslagsbok. Stockholm: Ersatz. 2007. s. 209. ISBN 978-91-88858-32-0.