Ildkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ildkrigen
orig. La Guerre du feu
Quest for Fire
Generell informasjon
SjangerDrama / Historie / Eventyr
Utgivelsesår1981
Prod.landCanada / Frankrike
Lengde100 min.
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiJean-Jacques Annaud
ProdusentJohn Kemeny
Denis Héroux
ManusforfatterGérard Brach
MusikkPhilippe Sarde
SjeffotografClaude Agostini
KlippYves Langlois
Foran kamera
MedvirkendeEverett McGill
Rae Dawn Chong
Ron Perlman
Nameer El-Kadi
Annen informasjon
Budsjett$12,5 millioner
Totalomsetning$55,3 millioner
Prod.selskapInt. Cinema Corporation
Premiere16. des. 1981 (Frankrike)
10. februar 1982 (Canada)
12. februar 1982 (USA)
20. august 1982 (Norge)
Eksterne lenker

Ildkrigen (orig: Quest for Fire) er et fransk-kanadisk historisk eventyrdrama fra 1981 regissert av Jean-Jacques Annaud. Filmen handler om kampen for tilværelsen til en gruppe steinaldermennesker som levde for 80 000 år siden. Manus er basert på ei bok fra 1911, skrevet av den belgiske forfatteren J.-H. Rosny aîné.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen er en dramatisk beretning fra menneskets tidligste barndom (steinalderen) for 80 000 år siden da makten og overlevelsesevnen lå hos dem som behersket ilden.

Et lite steinaldersamfunn angripes av en annen art og må flykte for livet. Underveis dør det mest dyrebare de har, ilden, og tre av dets medlemmer sendes derfor avgårde for å skaffe ny ild. I jakten på den får de stifte nærmere bekjentskap med mammuter, sabeltanntigre, og kannibaler. Ferden bringer dem omsider til kunnskap om hvordan de kan lage ild.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Grundig forskning ble lagt til grunn for historien, og det ble brukt størrelser som Desmond Morris og Anthony Burgess til å konstruere henholdsvis kroppsspråk og talespråk (talespråk i betydningen knurring osv. da mennesker på den tiden ikke hadde noe "talespråk" i vår forstand)

Filmen vant flere internasjonale priser, blant annet en Oscar og en BAFTA for beste make-up.

Filmen har fått 83% på Rotten Tomatoes.[1]

Dagbladet og Dagsavisen gav den terningkast fem.[2]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rotten Tomatoes (besøkt 13.4.2016)
  2. ^ Dagbladet Film (besøkt 2016)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]