Ignaz Pleyel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ignaz Pleyel
Født18. juni 1757[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ruppersthal
Død14. nov. 1831[4][5][1][6]Rediger på Wikidata (74 år)
Paris[7]
BeskjeftigelsePiano maker, musikkforlegger, komponist, pianist Rediger på Wikidata
BarnCamille Pleyel[8]
NasjonalitetØsterrike
Frankrike (årsak: naturalisering)
GravlagtPère Lachaise
Grave of Ignace Pleyel
Periodeklassisk musikk, Wienerklassisismen
Sjangre/
former
Opera, symfoni, klassisk musikk, kirkemusikk
InstrumentPiano
IMDBIMDb

Tittelbladet til Grande Sonate op. 45,3 (trykk fra 1797)

Ignace Joseph Pleyel (døpenavn Ignaz Josef Pleyl; født 18. juni 1757 i Ruppersthal i Niederösterreich, død 14. november 1831 ved Paris) var en østerrikskfødt fransk klassisistisk komponist og grunnlegger av klaverfabrikken Pleyel i Paris.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som sønn av skolemesteren Martin Pleyl og Anna Theresia Forster vokste Ignace Pleyel opp i beskjedne kår. Foreldrene innså tidlig hans musikkbegavelse, og grev Ludwig Erdödy (1749–1794) finansierte en fem års læretid hos Joseph Haydn som startet i 1772. I denne tida komponerte Pleyel to operaer, en symfoni og en cellokonsert.[9] Utdannelsen ble fullført i Italia.

I 1783 slo Pleyel seg ned i Strasbourg, der han fikk en post som assistent («Adjunkt») for domkapellmester Franz Xaver Richter. Han endret nå fornavnet til det mer franskklingende Ignace, og da han i 1789 fikk fransk statsborgerskap, endret han av samme grunn etternavnet til Pleyel.

Pleyel flyttet til Paris i 1795. Året etter startet han en musikkforretning, og i 1807 grunnla han klaverfabrikken Ignace Pleyel & Comp.ie, som han i 1824 overdro til sønnen Camille Pleyel. Fabrikken var i drift helt til 2013.

I 1827 startet han en liten musikksalong i Rue Cadet nr. 9. Blant de som opptrådte her var klavervirtuosen Clara Wieck, den seinere kona til komponisten Robert Schumann. Til slutt dro Pleyel seg tilbake til sitt gods ved Paris og konsentrerte seg om landbruk.

Verk[rediger | rediger kilde]

Pleyel skrev en mengde verk, hovedsakelig instrumentalstykker. Enkelte av disse kunne til tider konkurrere med Joseph Haydns verk i popularitet, men interessen for Pleyels klassisistiske musikk var borte allerede før han døde, og han er i dag stort sett falt helt i glemsel.

Pleyel skrev 41 symfonier, seks konsertante symfonier, de to operaene Die Fee Urgèle og Ifigenie in Aulide, ett requiem, sanger og et stort antall kammermusikkverk. Av kammermusikken utmerker strykekvartettene seg med stor musikalsk gehalt.

En verkfortegnelse basert på et omfattende forskningsarbeid av musikkviteren Rita Benton (1918–1980) finnes tilgjengelig online på Ignaz Joseph Pleyel Gesellschafts websider.[10]

Sammen med Jan Ladislav Dusík og Johann Baptist Cramer skrev Pleyel Kleine theoretisch-praktische Klavierschule (1797) som kom i flere opplag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Grove Music Online, DOI 10.1093/OMO/9781561592630.013.90000380347[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ignace Joseph Pleyel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ignace-Joseph-Pleyel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Musicalics, oppført som Ignaz Josef Pleyel, Musicalics komponist-ID 81072[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MSR / Plejel[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Freya Martin (red.): Das etwas andere Weinviertel. Styria, Wien/Graz/Klagenfurt 2013, ISBN 978-3-7012-0131-0, s. 87.
  10. ^ Pleyels Kompositionen på websidene til Ignaz Joseph Pleyel Gesellschaft

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]