Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo
Født9. juli 1950Rediger på Wikidata (73 år)
Sedayu
BeskjeftigelseKatolsk prest (1976–), katolsk biskop (1997–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Military Bishop of Indonesia (2006–)
  • Roman Catholic Archbishop of Semarang (1997–)
  • Roman Catholic Archbishop of Jakarta (2010–)
  • kardinalprest (Spirito Santo alla Ferratella, 2019–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia università urbaniana
NasjonalitetIndonesia

Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo (født 9. juli 1950 i Sedayu i Bantul ved provinsen Yogyakarta i Indonesia) er en indonesisk katolsk geistlig, erkebiskop av Jakarta og militærbiskop for Indonesias væpnede styrker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert katolsk teologi og filosofi mottok Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo prestevielsens sakrament den 26. januar 1976.

Erkebiskop av Semarang[rediger | rediger kilde]

Den 21. april 1997 utnevnte pave Johannes Paul II ham til erkebiskop av Semarang. Hans forgjenger, som var blitt erkebiskop av Jakarta, kardinal Julius Riyadi Darmaatmadja SJ, bispeviet ham den 22. august 1997; medkonsekratorer var den apostoliske nuntius i Indonesia, erkebiskop Pietro Sambi, og biskopen av Ketapang, Blasius Pujoraharja.

Den 2. januar 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham også til militærbiskop i Indonesia.[1]

Erkebiskop av Jakarta[rediger | rediger kilde]

Den 25. juli 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham til koadjutor-erkebiskop av Jakarta.[2] Den 28. juni 2010 ble Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo erkebiskop av Jakarta, etter kardinal Julius Riyadi Darmaatmadja SJ, som trakk seg på grunn av sin høye alder.[3]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Den 1. september 2019 kunngjorde pave Frans sin intensjon om å oppta ham som kardinalprest i kardinalkollegiet i konsistoriet den 5. oktober 2019.[4] Ved kardinalkreeringen tildelte paven ham tittelkirken Spirito Santo alla Ferratella.[5]

Den 21. februar 2020 utnevnte pave Frans ham til medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering[6] og den 8. juli 2020 også til medlem av Det pavelige råd for interreligiøs dialog.[7]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rinuncia dell’Ordinariato Militare di Indonesia». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 2. januar 2006. Besøkt 2. oktober 2019. 
  2. ^ «Nomina del Coadiutore di Jakarta (Indonesia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 25. juli 2009. Besøkt 2. oktober 2019. 
  3. ^ «Rinuncia e Successione dell’Arcivescovo di Jakarta (Indonesia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 2. juni 2010. Besøkt 2. oktober 2019. 
  4. ^ «Annuncio di Concistoro il 5 ottobre per la creazione di nuovi Cardinali». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 1. september 2019. Besøkt 1. september 2019. 
  5. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. oktober 2019. Besøkt 5. oktober 2019. 
  6. ^ «Nomina di Membri dei Dicasteri della Curia Romana». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 21. februar 2020. Besøkt 21. februar 2020. 
  7. ^ «Nomina di Membri del Pontificio Consiglio per il Dialogo Interreligioso». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. juli 2020. Besøkt 8. juli 2020. 
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org suharyo.html, lest 19. juni 2022