Ignatius Rieder
| Ignatius Rieder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. feb. 1858[1][2] Großarl | ||
| Død | 8. okt. 1934[1] (76 år) Salzburg | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1881–), katolsk biskop (1911–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ignatius Rieder (1858–1934)[3][4] var katolsk erkebiskop av Salzburg mellom de to verdenskrigene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Foreldrene hans var snekkeren Anton Rieder og hans hustru Maria født Ammerer; Ignatius var den tredje av fem sønner, ingen av de andre overlevde ungdomsårene.[5] Han fikk sin utdannelse ved Borromäum i Salzburg-Parsch og sine studier ved det teologiske fakultetet i Salzburg.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 17. juli 1881 og var først cooperator i Rauris, deretter religionslærer ved Borromäum i 1882 og spiritual ved Salzburg-seminaret i 1887. I 1892 tok han doktorgraden (Sub auspiciis Imperatoris) og i 1895 ble han professor i kirkehistorie i Salzburg med undervisningsoppdrag i kanonisk rett.[6]
Hjelpebiskop i Salzburg
[rediger | rediger kilde]Rieder ble utnevnt til hjelpebiskop av Salzburg og titulærbiskop av Sura den 2. januar 1911. Han ble ordinert til biskop av erkebiskop kardinal Johannes Baptist Katschthaler den 14. mars samme år. Medkonsekratorer var biskop Balthasar Kaltner av Gurk, og biskop Rudolph Hittmair av Linz.
Erkebiskop i Salzburg
[rediger | rediger kilde]Den 12. august 1918 ble han utnevnt til erkebiskop av Salzburg, etterfølgende Balthasar Kaltner, og ble innsatt den 15. desember samme år.[6]
Sosiale prosjekter og verdensmisjon var fokus for hans arbeid. Rundt 1920 støttet han den fremvoksende Caritas-forening. Han talte ofte på kvelder organisert av den salige Maria Theresia Ledóchowska i Salzburg for å øke bevisstheten om de afrikanske misjoner.
Rieder opprettholdt nære kontakter med den keiserlige familie selv etter monarkiets fall.
I 1923 brakte han misjonærene av det kostbare blod inn i landet så vel som De barmhjertige brødre, som deretter passet på Cajetan-kirken og sykehuset. I 1926 sørget han for at en filial av pallottinerne ble etablert i Salzburg. En spesiell bekymring for erkebiskopen var reetableringen av det (katolske) universitetet i Salzburg, men dette målet forble uoppnådd under hans embetsperiode.
I tråd med lange tradisjon med Salzburgs fyrsterkebiskopers støttere av kunsten, tillot Rieder Jedermann-forestillingene på katedralplassen. De første forestillingene, som skulle bli høydepunktet i byens kulturliv, fant sted i 1920. Medgrunnleggeren av Salzburg-festivalen, Max Reinhardt, kalte Ignatius Rieder, som også var en entusiastisk tilhenger av festivalideen, «den engleaktige erkebiskop«». Rieder ble irettesatt av den antisemittiske leir i Salzburg på grunn av skuespillene, for selv om stykket var av dypt kristent innhold, var den fremtredende regissøren en jøde.[7] I en kort periode tillot han også fremføringen av Salzburger großes Welttheater under Reinhardt i Salzburg Kollegienkirche.[5]
I løpet av årene av hans episkopat var det bølger av arbeidere som forlot kirken. Likeledes økte fiendtlighetene mellom konservative (Heimwehr) og sosialister (Schutzbund); I løpet av disse årene økte salzburgernes entusiasme for nasjonalsosialismen.[8]
I 1934 tillot han også filming i Kollegienkirche for første gang med deltakelse av det tilstedeværende presteskap.[9][6]
Erkebiskop Rieder ble gravlagt i krypten til Salzburg-katedralen.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1943
- Kardinal Giovanni Battista Caprara Montecuccoli (1733-1810) *1766
- Biskop Dionys von Rost (1716-1793) *1777
- Biskop Karl Franz von Lodron (1878-1828) *1792
- Biskop Bernhard Galura (1764-1856) *1820
- Biskop Johann Nepomuk von Tschiderer zu Gleitheim (1777-1860) *1832
- Kardinal Friedrich Johann Joseph Cölestin von Schwarzenberg (1809-1885) *1836
- Kardinal Maximilian Joseph von Tarnóczy (1806-1876) *1851
- Kardinal Johann Evangelist Haller (1825-1900) *1874
- Kardinal Johannes Baptist Katschthaler (1832-1914) *1891
- Erkebiskop Ignatius Rieder (1858-1934) *1911[10]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Spatzenegger: Ignaz Rieder (1858–1934). I: Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945. Ein biographisches Lexikon, hg. von Gatz Erwin. Berlin 1983, s. 617–619.
- Hans Spatzenegger: «Rieder Ignaz». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 9, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1988, ISBN 3-7001-1483-4, s. 139 f. (Direkte lenker: s. 139, s. 140)
- (de) Ekkart Sauser: «Ignatius Rieder» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 8, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-053-0, sp. 304–306.
- Christian Greinz: Die fürsterzbischöfliche Kurie und das Stadtdekanat zu Salzburg. Verlag des fürsterzbischöflichen Konsistoriums, Salzburg 1929.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Salzburgwiki, oppført som Ignaz Rieder, Salzburgwiki ID 10840[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Ignaz Rieder, oecv.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Taufbuch - TFBVI | Grossarl | Salzburg, rk. Diözese | Österreich | Matricula Online». Besøkt 24. oktober 2017.
- ^ «Sterbebuch - STBX | Salzburg-Dompfarre | Salzburg, rk. Diözese | Österreich | Matricula Online». Besøkt 19. desember 2018.
- ^ a b «ANNO, Salzburger Chronik für Stadt und Land, 1934-10-08, Seite 4». Besøkt 10. juli 2024.
- ^ a b c «ANNO, Salzburger Volksblatt: unabh. Tageszeitung f. Stadt u. Land Salzburg, 1934-10-08, Seite 1». Besøkt 10. juli 2024.
- ^ Johanna Holik. Erzbischof Dr. Ignaz Rieder (1858–1934) von SalzburgDissertation. Universität Salzburg.
- ^ Oskar Dohle. Noch in der Monarchie genehmigt: Frühe Nationalsozialisten in Salzburg. Gottingen: Vandenhoeck & Ruprecht.
- ^ «ANNO, Der Tag, 1934-10-08, Seite 1». Besøkt 10. juli 2024.
- ^ catholic-hierarchy.org rieder, lest 14. desember 2024