If—

«If—» er et dikt av den britiske forfatteren og poeten Rudyard Kipling. Det ble skrevet i 1895. Diktet uttrykker i en sum viktoriatidens stoiske manns ideal inklusive «The stiff upper lip» som populærkulturen har laget til en typisk britisk dyd. Diktet ble valgt til engelsk favorittdikt i en opinionsmåling av BBC i 1995. Det er også blitt gjenstand for mange parodier.

Diktet er oversatt til en rekke språk, inklusive André Bjerkes gjendiktning på norsk under tittelen «Hvis -». En annen oversettelse verd å merke seg, er den til myanmarisk (språket i Myanmar eller Burma). Denne var ved Nobels fredspris-vinner Aung San Suu Kyi. Diktet Mandalay eller på norsk Den vei til Mandalay handler om dette landet.

Responser[rediger | rediger kilde]

«If-» var ifølge forfatterens selvbiografiske verk Something of Myself (1937) oversatt til «seven and twenty» språk, og var tilgjengelig i postkortformat til å henge på veggen. Det er hevdet at det er med i flere antologier enn noe annet kjent dikt. Robert Baden-Powell og speiderbevegelsen bidro også til utbredelsen gjennom bevegelsens skrifter.

Ikke alle var like enige. T. S. Eliot hevdet at Kipling med dette bare viste at han var en rimsmed og ingen poet. George Orwell som hadde et noe ambivalent forhold til Kipling på grunn av hans politiske holdning, sammenlignet folk som bare kjente til dette og en del andre tilsvarende dikt, med superpatrioter med ureflekterte holdninger («Colonel Blimp» var en datidens kjent parodisk figur, sammenlignbar med vår Fleksnes eller Stutum).

Referanser til diktet i film, litteratur og annet[rediger | rediger kilde]

Den trolig mest sette (eller oversette) referansen er hogd inn over hovedinngangen til Wimbledon tennisstadion i London, som også kan skimtes et øyeblikk i en Hitchcock-film. I filmen Apocalypse Now av Francis Ford Coppola blir de tre første linjene lest av Dennis Hopper, etterfulgt av T.S. Eliots dikt The Love Song of J. Alfred Prufrock.

Også i fjernsynsserien The Simpsons forekommer sitater.

Filmen If.... fra 1968 har ingen entydige referanser til diktet, bortsett fre heltens helt konsekvente måte å holde på sitt på, men handlingen følger nokså nøye deler av handlingen i en ungdomsbok: Stalky&Co – av Kipling – bare omsatt til innspillingstidens turbulente ungdomskultur.