Idus martiae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mort de César (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798

Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii)[1] var den 15. dagen i måneden mars (Martius),[2] og den midterste dagen i måneden, i henhold til den tradisjonelle romerske kalender. [3] Den ble markert med flere religiøse overholdelser, gjeld og renter ble ofte betalt på idus, men er særlig kjent ved den romerske statsmannen og romersk diktator på livstid, Julius Cæsar, ble myrdet ved en konspirasjon av senatorer på denne dato i 44. f.Kr.[4] Cæsars død gjorde Idus Martiae til et vendepunkt i romersk historie, som en av hendelsene som markerte overgangen fra den historiske perioden kjent som den romerske republikk og til det romerske keiserrike.[5]

Idus[rediger | rediger kilde]

Panel antatt å framstille festivalen Mamuralia, fra en romersk mosaikk fra første halvdel av 200-tallet e.Kr., hvor mars er posisjonert ved begynnelsen av året. Fra El Djem, Tunisia, den gang den romerske provinsen Africa.

Selv om mars var den tredje måneden i den julianske kalenderen, var den i den eldste romerske kalender den første måneden i året. Idus betegnet normalt den 13. dagen i måneden, men i mars, mai, juli og oktober var det den 15. [3] Romerne nummererte ikke dagene i måneden etterfølgende fra den første til den siste dagen. Isteden telte de bakover fra tre faste punkter i måneden: nonae (5. eller 7. avhengig av månedens lengde), idus (13. eller 15.), og kalendae (1. av den påfølgende måneden). Idus opptrer nær midtpunktet, på den 13. for de fleste måneder. Idus var ment å bli bestemt av fullmåne, reflekterende månekalenderen. På den eldste kalender var Idus Martiae den første fullmåne i det nye året.[6]

Idus hver måned var hellig for Jupiter, romernes øverste gud. Flamen Dialis, Jupiters yppersteprest, ledet ovis Idulius («idus’ sauer») i prosesjon langs Via Sacra til arx (tidvis stavet Arx Capitolina), som var en festning antikkens Roma lokalisert på nordspissen av Kapitolhøyden, hvor det ble gjort ofringer. [6]

Ifølge Plutark advarte auguren Titus Vestricius Spurinna Cæsar kort tid før attentatet med ordene: «Cave Idus Martias» (vokt deg for idus martii). Ikke minst fordi Shakespeare utbroderte dette («Beware the Ides of March» i skuespillet Julius Cæsar), er ordene blitt et stående uttrykk brukt som forvarsel om katastrofe.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anscombe, Alfred (1908): «The Anglo-Saxon Computation of Historic Time in the Ninth Century» (PDF), British Numismatic Society, s. 396.
  2. ^ «mars», Bokmålsordboka
  3. ^ a b «ides (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ Suetonius: De Vita Caesarum, Liber I, Divus Iulius, 89
  5. ^ «Forum in Rome» i: Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome (2010), Oxford University Press, s. 215.
  6. ^ a b Scullard, H.H. (1981): Festivals and Ceremonies of the Roman Republic, Cornell University Press. s. 42–43.