Idril

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Idril
Prinsesse av Gondolin
Rasealv, Noldo
Andre navnCelebrindal, Itarillë, Itarildë
Originalt navnIdril
Døddro til Valinor i 560 F.T.
IntrodusertSilmarillion

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard er Idril Celebrindal datter av alvekongen Turgon og Elenwë, hun ble kone til mannen Tuor, og moren til Eärendil sjøfareren.

Navnet Idril var en Sindarinisert form av hennes Quenya navn Itarillë (eller Itarildë), som betyr "glitrende stråleglans". Hun var en vakker blond jente; hårfargen hadde hun arvet fra sin Vanyaisk mor.

Idril Celebrindal ("sølv-fot") var det eneste barnet av Turgon. Hennes mor, Elenwë, døde ved Helcaraxë. Sammen med Angrods sønn Orodreth var hun en av to Noldoer i tredje generasjon som kom inn i eksil. Idril var elsket i hemmelighet av sin fetter Maeglin, sønn av Eöl Mørkalv og Aredhel, Turgons søster, men hans tilnærmelser ble avvist på grunn av hans mørke personlighet, og også det faktum at de var for nært i slekt.

Da Tuor, sønn av Huor, ankom Gondolin ble Idril forelsket i han. Siden Turgon hadde lært å elske Tuor som en sønn (som han også hadde gjort med hans far), tillot han at Idril og Tuor giftet seg, og dette skapte det andre båndet mellom alver og menn, etter Beren og Lúthien.

Etter Gondolins fall ble Idril og Tuor anførere for flyktningene ved Sirions munninger, hvor også Elwing, datter av Dior sønn av Beren og Lúthien, var kommet.

Da Tuor ble gammel dro han med skip til Aman, og Idril ble med han. Både alvene og Dúnedain tror at Idril og Tuor ankom Valinor, og dermed omgikk de Valaenes bann, og at Tuor ble regnet blant alvenes slekt, slik at Tuor og Idril nå lever sammen i Valinor.