Idiopatisk intrakranial hypertensjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Idiopatisk intrakranial hypertensjon
ICD-10-kodeG93.2
ICD-9-kode348.2
OMIM243200
DiseasesDB1331
MedlinePlus000351
eMedicineneuro/329 

Idiopatisk intrakranial hypertensjon (IIH), tidligere også kalt benign intrakraniell hypertensjon, er økt intrakranialt trykk uten romoppfyllende sykdomsprosesser, sinusvenetrombose eller affiserte hjernehinner. Det er en sjelden, men alvorlig årsak til hodepine og en differensialdiagnose ved nyoppstått hodepine, spesielt dersom pasienten har ikke-migrenøse synsforstyrrelser og rapporterer om pulsatil tinnitus, hjernenervepareser eller cervikal radikulopati (en nevrologisk tilstand som påvirkes av det perifere nervesystemet). Lidelsen har en prevalens1–2 per 100 000 innbyggere.[1]

Idiopatisk intrakranial hypertensjon rammer helst overvektige og er mest vanlig blant kvinner i fertil alder, der prevalensen ligger på 21 per 100 000. Med en økende overvekt i befolkningen forventes det også at prevalensen vil øke tilsvarende. Én av ti pasienter som lider av idiopatisk intrakranial hypertensjon utvikler synsnerveatrofi med alvorlig synsreduksjon, og noen risikerer å bli blinde.[1]

Det er vanlig at pasienter rapporterer om nyoppstått hodepine som vanligvis skiller seg fra tidligere hodepineplager både i karakter og intensitet. Omkring halvparten av disse lider av daglig hodepine. Smerten er ikke relatert til bestemte stillinger og posisjoner, men den kan forverre seg når pasienten endrer stilling eller posisjon. Noen er mest plaget av hodepinen på morgenen. Den har få typiske trekk og kan lett forveksles med annen hodepine. Omkring 70 % av pasientene rapporterer om kortvarige bortfall av synet på ett øye. Ellers er fotopsi og lysglimt av kort varighet, som gjerne utløses av endringer i stillingen, vanlig. Sterkt lys kan også være utløsende.[1]

Sykdommen kan utløses av en rekke legemidler. Behandlingen består i å redusere intrakranielle trykket og har som hovedmål å bevare synet og å lindre hodepinen. Spinalpunksjon med tapping av CSF gir ofte forbigående bedring av symptomer og tegn, og hos noen er effekten varig. Vektreduksjon er effektivt for pasienter med overvekt. Seponering av årsaksfremmende medikamenter. Kirurgisk behandling ved raskt progredierende synstap og når synstap progredierer til tross for annen behandling.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Anette Huuse Farmen, Geir Ringstad, Emilia Kerty (2016) Idiopatisk intrakranial hypertensjon. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1895-8 doi: 10.4045/tidsskr.16.0222

Se også[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.