Ibrahim Addai-Scher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ibrahim Addai-Scher
Født3. mars 1867[1]Rediger på Wikidata
Kirkuk
Død21. juni 1915Rediger på Wikidata (48 år)
Siirt
BeskjeftigelseKatolsk prest (1889–), orientalist, katolsk biskop (1902–1915) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1902–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet osmanske rike

Ibrahim Addaï Scher, også Sher eller Sheir (syriansk: ܐܕܝ ܫܝܪ, født 3. mars 1867 i Shaqlawa ved Arbil i Det osmanske rike i det som nå er Irak, død 21. juni 1915) var en orientalist og biskop i den kaldeisk-katolske kirke. Han var biskop av Siirt, og etter han ble drept er ingen ny blitt utnevnt (2016).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Addai Scher var sønn av en kaldeisk landsbyprest. Han hjalp ham fra ung alder i å undervise i de syriske språk.[2] Moren døde tidlig, og Addai Scher uttviklet da sin asketiske side.

Han begynte i 1879 på det dominikanskledede presteseminar i Mosul og studerte der syriansk, arabisk, fransk, latinsk og tyrkisk, så vel som teologi og filosofi.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 13. august 1889, og ble sendt som sjelesørger til sin hjemby.[2] Han ble senere biskoppelig assistent i Kirkuk og tilegnet seg språkene hebraisk, gresk, persisk, kurdisk, og skrev forsningsarbeider på tysk og engelsk.[2]

Biskop[rediger | rediger kilde]

Han ble bispeviet 30. november 1902. Han var erkebiskop av Seert (Siirt) for de katolske kaldeere, og bedrev orientalistisk forskning og publiserte innen fagfeltet.

I 1908 reiste han til Istanbul der han møtte den osmanske sultan Abdulhamid II. Derfra fortsatte han til Roma og møtte pave Pius X, og under sitt opphold i Paris klarte han å knytte kontakter med franske orientalister og få trykket noen av sine verker.[2]

De syrianske fremste verker han fikk publisert er Cause de la fondation des écoles av Barhadbshabba Arbaya (1908), Livre des scholies av Theodor Bar Konai (1910), og Traités d'Išaï le docteur et de Ḥnana d'Adiabène sur les martyrs, le Vendredi d'or et les rogations, suivis de la Confession de foi à réciter par les évêques avant l'ordination (1911). På arabisk redigerte han Chronique de Séert (1908-1919) og en ordbok med persiske ord lånt fra arabisk med tittel Kitāb al-alfāẓ al-Fārisīya al-mu'arrabah (1908). Har forfattet også på arabisk Kaldeas og Assyrias historie i to bind (Beyiut, 1912-1913), og kataloger ril de kaldeiske biblioteker i Siirt (1905), Mosul (1907) og Mardin (1908), og bioggrafier om syrianske forfattere.

Den 6. juni 1915 ble erkebiskop Scher arrestert under den osmanske kristenforfølgelse, men klarte etter kort tid å flykte med assistanse fra ikkekatolske venner. Men en uke etter ble han oppdaget mens han var på vei mot Mosul. Da han nektet å gå over til islam, ble han skutt. Han ble halshugget, og hodet bragt til guvernøren. Schers residens, Jakobs-klosteret ved Seert (som senere ble skolebygning), ble plyndret; bibblioteket og vitenskapelige etterlatenskaper ble spredt for alle vinder eller ødelagt. Nitten manuskriper fra hans samling var i sikkerhet fordi de allerede var blitt donert til Bibliothèque nationale de France (BnF) i Paris. Andre verdifulle ting var angivelig blitt gravd ned i kister og lærsekker; de er ikke blitt funnet.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Françoise Briquel-Chatonnet: Manuscrits syriaques de la Bibliothèque nationale de France (nos 356-435, entré depuis 1911). BNF, Paris 1997. ISBN 2-7177-2019-7.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «المطران أدي شير». Shaqlawa.com. Arkivert fra originalen 1. mai 2011. Besøkt 5. mai 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mai 2011. Besøkt 26. februar 2016. 
  3. ^ catholic-hierarchy.org addai, lest 27. november 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]