Ibiser og skjestorker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ibiser og skjestorker
Kongeskjestork
Kongeskjestork
Vitenskapelig(e)
navn
:
Threskiornithidae
Poche, 1904
Norsk(e) navn: ibiser og skjestorker,
ibisfamilien
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Pelikanfugler
Antall arter: 35
Habitat: våtmark
Utbredelse: alle tropiske og varmt tempererte strøk
Delgrupper:

se tekst

En flokk rødibis
Australibis

Ibiser og skjestorker (Threskiornithidae) er en familie av store fugler som lever i våtmarker. Gruppen omfatter ibiser, som har et nedoverbøyd nebb, og skjestorker, som har rett, skjeformet nebb.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fjærdrakten er som regel hvit, brun eller svart, men rødibisen er rød, og rosenskjestorken rosa. De fleste artene er selskapelige fugler som hekker, samler føde og flyr i samlet flokk. De lever som regel i sumpområder og eter insekter, frosker, krepsdyr og fisker. Utbredelsen omfatter alle områder med fuktig og varmt klima.[1]

Bronseibis og skjestork hekker i Sør- og Øst-Europa, og skjestorken har lenge hatt en nordlig utpost i Nederland. Begge disse artene er sjeldne gjester i Norge. Skjestorken har utvidet utbredelsen i de siste år og hekker nå også i Storbritannia, Tyskland og Danmark. Skallet ibis forsvant fra Europa for flere hundre år siden, men det gjøres forsøk på å gjeninnføre den.

Ibiser og skjestorker er sammen med mange andre våtmarksfugler med lange bein og langt nebb tradisjonelt blitt regnet til storkefuglene (orden Ciconiiformes). DNA-sekvensering har vist at det ikke er noe nært slektskap med storkene, og familien plasseres her blant pelikanfuglene (Pelecaniformes). Hegrene er sannsynligvis søstergruppen til ibiser og skjestorker, og de to familiene plasseres av noen i egen orden, Ardeiformes.[2]

Det er vanlig å regne ibisene som underfamilien Threskiornithinae og skjestorkene som underfamilien Plataleinae. Analyse av mitokondrielt DNA viser derimot at ibisene i den gamle verden, spesielt slekten Threskiornis, er mer i slekt med skjestorker enn med ibisene i den nye verden.[3][2]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[4]

 Aequornithes 
 Ciconiiformes 

   Storker (Ciconiidae)



   Suliformes 

   Fregattfugler (Fregatidae)




   Suler (Sulidae)




   Slangehalsfugler (Anhingidae)



   Skarver (Phalacrocoracidae)





   Pelecaniformes 


   Hegrer (Ardeidae)



   Ibiser og skjestorker (Threskiornithidae)



      

   Skyggefugler (Scopidae)


      

   Pelikaner (Pelecanidae)



   Treskonebber (Balaenicipitidae)








Arter[rediger | rediger kilde]

Systematikken her følger IOC World Bird List, versjon 3.4[5] og TIF.[2] Norske navn følger listen til Norsk ornitologisk forening.[6] Et unntak er eremittfuglen, som ble flyttet til denne familien etter at listen ble laget.

FAMILIE: THRESKIORNITHIDAE

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1986). Fugler I, bind 7 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1910-5.  [originalens tittel Birds i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1985]
  2. ^ a b c «Taxonomy in Flux: Version 2.70». 21. juni 2013. Besøkt 18. august 2013. 
  3. ^ R.T. Chesser m.fl. (2010). «Molecular phylogeny of the spoonbills (Aves: Threskiornithidae) based on mitochondrial DNA». Zootaxa (2603), s. 53–60. ISSN 1175-5334. 
  4. ^ Elliott, A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2016). Hamerkop (Scopus umbretta) . In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ F. Gill og D. Donsker (red.) (2013). «IOC World Bird List (v 3.4)». Besøkt 18. august 2013. 
  6. ^ P.O. Syvertsen m.fl. «Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990–2008: norske navn på verdens fugler». Norsk ornitologisk forening. Besøkt 18. august 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]