Ian Standish Monteith Hamilton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ian Standish Monteith Hamilton
Generale Ian Hamilton.jpg
Født 16. januar 1853
Korfu
Død 12. oktober 1947 (94 år)
London
Utdannet ved Wellington College, Royal Military College, Sandhurst
Yrke Militærperson
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Distinguished Service Order, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

General Hamilton inspiserer Royal Naval Division under kampanjen ved Gallipoli

Ian Standish Monteith Hamilton (født 16. januar 1853Korfu, død 12. oktober 1947 i London) var en britisk general, mest kjent for sin ledelse av de britiske styrkene i slaget ved Gallipoli.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ian Hamilton ble født i 1853 på Korfu som eldste sønn av en kaptein (senere oberstløytnant) i Gordon Highlanders, Christian Monteith Hamilton, og hans hustru Maria Corinna Prendergast Vereker, som var datter av 3. Viscount Gort, en irsk representativpeer. Hun døde da Ian var tre år gammel, kort etter fødselen til hans bror Vereker.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hamiltons militære karriere begynte i 1871 og han tjenestegjorde i India og Afrika. Hamilton var stabssjef til Lord Kitchener under boerkrigen. Under den russisk-japanske krig var Hamilton militærattaché i Japan.

Ved utbruddet av første verdenskrig tjenestegjorde han først som kommandant for de britiske hjemmestyrkene. I mars 1915 ble han beordret til å lede ekspedisjonsstyrken Mediterranean Expeditionary Force (MEF) som skulle trenge frem mot Istanbul. Operasjonen ble stoppet ved innløpet til Dardanellene og invasjonsstyrkene klarte ikke å bryte ut fra strendene. I oktober 1915 ble Hamilton på grunn av oppståtte meningsforskjelligheter avløst som leder for militæroperasjonen. Dette avsluttet i virkeligheten hans militære karriere.

Den tilsatte Dardanellerkommisjonen renvasket ham i sin i 1920 fremlagte rapport stort sett fra ansvaret for at ekspedisjonen ble mislykket.

Etter hjemkomsten til England bekledte Hamilton 1915-19 stillingen som kommandant på Tower i London. I 1920 ble Hamilton pensjonert fra den britiske hæren.

I 1920 ble han president for veteranorganisasjonen British Legion for Skottland. Han var dessuten i 1928 med på å grunnlegge Anglo-German Association, og engasterte seg for at jøder måtte nektes medlemskap. Etter nasjonalsosialismens framvekst i Tyskland uttalte han seg til å begynne med beundrende om Adolf Hitler, men senere ble organisasjonen oppløst. Han var imidlertid aldri noen nazist selv.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • A Staff Officer's Scrap-book : During the Russo-Japanese War 2 vol. – London : Edward Arnold, 1905/06
  • Compulsory Service : A Study of the Question in the Light of Experience. – London : John Murray, 1910
  • Gallipoli Diary, 2 Bände. – London : Edward Arnold & Co, 1920
  • The soul and body of an army. – London : Edward Arnold & Co, 1921, reprint Ashgate Publishing 1991, ISBN 0-7512-0032-8
  • The friends of England - 1923
  • When I was a boy. – London, Faber & Faber, 1934
  • Jean : A Memoir. – London, Faber & Faber, 1942
  • Listening for the drums. – London, Faber & Faber, 1944

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ian Bogle Monteith Hamilton: The Happy Warrior : A Life of General Sir Ian Hamilton. – London : Cassell, 1966
  • John Lee: A Soldier's Life: General Sir Ian Hamilton 1853–1947. – London : Macmillian, 2000, ISBN 0-333-73444-0
  • C. F. Aspinall-Oglander: Hamilton, Ian Standish Monteith.
  • Winston Churchill, Ian Hamilton's march. – London : Longmans and Co, 1900, nytt opplag, Classic Books, 2000, ISBN 0-7426-2639-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]