I'm Going Slightly Mad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«I'm Going Slightly Mad»
Singel med Queen
AlbumInnuendo
B-side«Lost Opportunity»
«The Hitman»
Artist, bandQueen
Utgitt4. mars 1991
Innspilt1990
SjangerArt rock, neo-psykedelia
Lengde4:22
PlateselskapParlophone (Europa)
Hollywood (Nord-Amerika)
Låtskriver(e)Queen (Freddie Mercury/Peter Straker
Produsent(er)Queen, David Richards
Plass i kronologi
«Innuendo»
(1991)
«I'm Going Slightly Mad»
«Headlong»
(1991)

«I'm Going Slightly Mad» er en sang av det britiske rockebandet Queen, skrevet av vokalist Freddie Mercury. Den er den andre sangen på plata Innuendo som ble sluppet 4. mars 1991Parlophone. Selv om sangen har et komisk preg, mener mange at den har mørkere undertoner, i og med at Mercury var dødssyk av aids på den tiden. Singelens cover, og albumets illustrasjoner, ble inspirert av en illustrasjon av Grandville.

Video[rediger | rediger kilde]

Musikkvideoen er en av Queens mest kjente, ved siden av videoene «Bohemian Rhapsody» og «I Want to Break Free». Til tross for at Mercurys helse var skrantende på tiden, er han meget bevegelig i videoen. I videoen kler og oppfører bandmedlemmene seg på absurd vis, gitarist Brian May er utkledd som pingvin, trommeslager Roger Taylor har en tekjele på hodet, en mann i gorilladrakt viste seg senere å være Elton John, bassisten John Deacon var utkledd som narr og Freddie Mercury hadde en parykk av bananer. Videoen ble regissert av Rudi Dolezal og Hannes Rossacher (DoRo Productions), som de øvrige musikkvideoene fra albumet Innuendo.

I senere intervjuer har Brian May sagt at denne, sammen med den til These Are the Days of Our Lives, var den siste videoen Mercury tok opp. Freddie Mercury var allerede meget syk. På slutten av videoen er det en feil, om den ble gjort med vilje er uvisst, trappen som John Deacon står på forsvinner mens videoen tones ut.

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]