Hồ Chí Minh
| Hồ Chí Minh | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nguyễn Sinh Cung 19. mai 1890[1][2][3][4]  Kim Liên (Fransk Indokina) | ||
| Død | 2. sep. 1969[1][5][6][7] (79 år) Hanoi (Nord-Vietnam) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Kommunistisk universitet for Østens arbeidere Quoc Hoc – Hue High School for the Gifted | ||
| Far | Nguyễn Sinh Sắc | ||
| Mor | Hoàng Thị Loan | ||
| Parti | Vietnams kommunistparti (1925–) Parti communiste français (1921–1925) Section française de l'Internationale ouvrière (1919–1921) | ||
| Nasjonalitet | Nord-Vietnam Vietnam Annam Fransk Indokina | ||
| Gravlagt | Ho Chi Minh-mausoleet | ||
| Utmerkelser | Leninordenen (1967)[8] Den gylne stjernes orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
| Nord-Vietnams 1. president | |||
| 2. september 1945 - 2. september 1969 | |||
| Etterfølger | Tôn Đức Thắng | ||
| Nord-Vietnams 1. statsminister | |||
| 2. september 1945 - 20. september 1945 | |||
| Etterfølger | Pham Van Dong | ||
| Det vietnamesiske kommunistpartiets 6. førstesekretær | |||
| 24. september 1956 - 10. september 1960 | |||
| Forgjenger | Trường Chinh | ||
| Etterfølger | Le Duan | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Retninger |
|
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
| Nøkkelbegrep |
|
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
| Marxist-leninistiske sosialiststater |
|
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
| I Norge |
| Personer |
|
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Ho Chi Minh (vietnamesisk Hồ Chí Minh, kinesisk 胡志明; opprinnelig navn Nguyễn Sinh Cung, og kjent som Bác Hồ - «onkel Ho» i Vietnam; født 19. mai 1890, død 2. september 1969) var en vietnamesisk revolusjonær og statsleder. Han var statsminister (1945–1955) og president (1945–1969) i Den demokratiske republikken Vietnam (Nord-Vietnam).
Biografi[rediger | rediger kilde]
Hans far, Nguyen Sinh Huy, var en konfutsiansk lærd, og Ho fikk selv en streng konfutsiansk oppdragelse. Han fikk sin gymnasutdannelse ved en skole i Huế som brukte det franske utdanningssystem, den samme skole som hans senere disipler Pham Van Dong og Võ Nguyên Giáp gikk på. I 1915 reiste han til England for å studere kokkekunst, og ble der kjent med kommunismen. Han fortsatte studiene i Paris fra 1917 til 1923. Under forhandlingene i Versailles etter første verdenskrig oppfordret han stormaktene til gjøre noe med situasjonen i fransk Indokina, men han ble ignorert. Etter dette deltok han i å stifte Det franske kommunistparti, og tilbrakte en del tid i Moskva.
Ho flyttet så til Hongkong, der han grunnla Det vietnamesiske kommunistparti. Han tok på denne tiden navnet Ho Chi Minh, som betyr «den som opplyser». I 1941 vendte han hjem til Vietnam for å lede frigjøringsbevegelsen Viet Minh. Han ledet vellykkede militære operasjoner først mot japanske styrker, og senere mot franske kolonistyrker under Frankrikes forsøk på å ta landet tilbake fra 1946 til 1954.
Han utropte seg til president i Vietnam 2. mars 1946, noe som ikke ble internasjonalt anerkjent. Han signerte 6. mars 1946 en avtale med Frankrike, som anerkjente Vietnam som en autonom stat innenfor Den indokinesiske føderasjon og Den franske union. Dette kompromisset hindret ikke at krig brøt ut i desember 1946. I 1954 ble Den demokratiske republikken Vietnam (Nord-Vietnam) opprettet, og Ho ble først statsminister og deretter president.
Innenfor kommunistpartiet var Ho en av de moderate, og han mistet stadig innflytelse i forhold til de mer militante og radikale kommunistene. I arbeidet for å gjenforene Nord- og Sør-Vietnam var han en av de ledende krefter. I 1960-årene benyttet han blant annet infiltrasjon og provokasjoner som ledet til opptøyer i sør for å oppnå dette.
Da Vietnamkrigen brøt ut, først mellom Nord- og Sør-Vietnam og etterhvert intervensjon fra flere vestlige og kommunistiske land, ledet Ho krigen. Dette fortsatte han med inntil sin død 2. september 1969.
Allerede mens han levde var Ho gjenstand for en personkult, som vokste etter hans død. Hans legeme ble balsamert og utstilt i et mausoleum av granitt i Hanoi, bygget etter modell av Lenins mausoleum i Moskva. Dette var i stil med hva som ble gjort for andre kommunistledere, men i strid med Hos siste ønske; han ville bli kremert, og ba om at asken skulle graves ned på tre fjelltopper, en i hver av Vietnams hovedregioner. Han skrev: «Ikke bare er kremasjon bra fra et hygienisk synspunkt, men det sparer også jordbruksland».
Byen Saigon ble omdøpt til Ho Chi Minh-byen i 1975.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jules Archer: Ho Chi Minh. Legend of Hanoi. Bailey Bros. & Swinfen, New York 1971, ISBN 0-561-00153-7.
- Pierre Brocheux: Ho Chi Minh. A Biography. Cambridge University Press, Cambridge 2007, ISBN 0-521-85062-2.
- Pham van Dong: Ho Chi Minh. Ein Mensch, eine Nation, eine Epoche, eine Sache. Verlag der Fremdsprachen, Hanoi 1980.
- William J. Duiker: Ho Chi Minh. A Life. Hyperion, New York 2001, ISBN 0-7868-8701-X.
- Martin Großheim: Ho Chi Minh. Der geheimnisvolle Revolutionär. Leben und Legende. Beck, München 2011, ISBN 978-3-406-62208-3.
- Hellmut Kapfenberger: Ho Chi Minh. Eine Chronik. Neues Leben, Berlin 2009, ISBN 978-3-355-01758-9.
- Jean Lacouture: Ho Chi Minh. A Political Biography. Random House, New York 1968, ISBN 0-394-42899-4.
- Virginia Morris, Clive A. Hills: Ho Chi Minh’s Blueprint for Revolution: In the Words of Vietnamese Strategists and Operatives. McFarland, Jefferson 2018, ISBN 978-1-4766-6563-4.
- Reinhold Neumann-Hoditz: Ho Tschi Minh. In Selbstzeugnissen und Bilddokumenten. Rowohlt, Reinbek b. Hamburg 1971, ISBN 3-499-50182-1.
- Sophie Quinn-Judge: Ho Chi Minh. The Missing Years 1919–1941. University of California Press, Berkeley 2002, ISBN 0-520-23533-9.
- Horst Szeponik: Ho Chi Minh – Ein Leben für Vietnam. Biografie. Neues Leben, Berlin 1981.
- Tran dan Tien: Ho Chi Minh: Der Begründer des Unabhängigen Vietnams. Laufersweiler, Gießen-Wieseck 2000, ISBN 3-89687-295-8.
- Presidenten vår – Ho Chi Minh. Komiteen for studium av historien til Vietnams Arbeiderparti. Oktober forlag, Oslo (1976) ISBN 82-7094-115-8
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ho Chi Minh, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ho-Chi-Minh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Ho Chi-minh, Munzinger IBA 00000000716, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11855168X, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=sinh+cung;n=nguyen, oppført som Sinh Cung Nguyễn[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ho Chi Minh, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032781[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ho Chi Minh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hồ Chí Minh – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hồ Chí Minh på Internet Movie Database
- (sv) Hồ Chí Minh i Svensk Filmdatabas
- (fr) Hồ Chí Minh på Allociné
- (en) Hồ Chí Minh hos The Movie Database
- (en) Hồ Chí Minh på Apple Music
- (en) Hồ Chí Minh på Discogs
- (en) Hồ Chí Minh på MusicBrainz
- (en) Hồ Chí Minh på Spotify
| Forgjenger: Trường Chinh |
 Det vietnamesiske kommunistpartis førstesekretær |
Etterfølger: Lê Duẩn |