Hølonda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ånøya er den største innsjøen på Hølonda.

Hølonda er et sogn og en tidligere kommune i Trøndelag som nå er en del av Melhus kommune. Stedet har et areal på 166,9 km²[1] og ligger i den sørvestlige delen i Melhus kommune. Det bodde 1550 personer der i 2001. Stedet var frem til 1964 en selvstendig kommune i Sør-Trøndelag. Denne kommunen oppstod i 1865, etter at den ble skilt ut fra Melhus.[1] Kommunens administrasjonsenter lå på Korsvegen, et tettsted nord i kommunen. Et annet viktig sted på Hølonda er Gåsbakken, som ligger lengst sør. I 1964, etter nesten 100 år som selvstendig, ble kommunen en del av nye Melhus kommune. Konrad Blokkum var kommunens siste ordfører.

Geografisk kan Hølonda beskrives som ei skogkledd bygd med mange berg og åser som ligger på et høydedrag mellom Gauldalen i øst og Orkdalen i vest.[2] Området stiger fra 149 til 545 moh. og det befinner seg omtrent 65 store og små innsjøer og tjern der.[3] Det geografiske midtpunktet i bygda er Gåslandsgrenda ved Gåslandsvatnet.[2] Stedet grenser til tettsteder som Melhus, Skaun, Orkdal, Meldal, Kvål, Lundamo og Hovin.

Fra jernalderen og til middelalderen var Hølonda et skipreide i Gauldølafylke[3] og på 1800-tallet lå kommunen under Orkedalen fogderi[4] (frem til dennes administrative enhetens avvikling på slutten av århundret). Den første kjente omtale av stedet er i Aslak Bolts jordebok fra 1432.[3] Stedet var tidligere kjent under navnene Høilandet (må ikke forvekslet med Høylandet) og Hølandet, før det i 1931 ble offisielt endret til Hølonda.[3] Det hersker usikkerhet rundt opprinnelsen til navnet, men enkelte navnegranskere mener at første ledd av navnet Hø eller Høi kommer av tørt gress. Det kan med andre ord tyde på at bygda fikk navnet fordi området var særlig skikket til høyavl eller beitemark.[2] Andre har pekt på at det kommer av ordet Hø, som benyttes om høyde, berg, knaus osv.[2] Dette stemmer forholdsvis godt med stedets topografi.

Bygda har fostret flere idrettsutøvere som har markert seg både nasjonalt og internasjonalt. De mest kjente er Oddvar Brå og Toralf Engan. Innenfor områder som forskning og vitenskap kan en nevne sosiologen og bygdeforskeren Reidar Almås.

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Svorksjøen camping (2015)


Av større innsjøer på stedet kan en fremfor alt nevne Ånøya, som ligger lengst nord på Korsvegen og som er den desidert største. Videre kan en nevne Gaustadvatnet, som ligger ved Korsvegen sentrum, Grøtvatnet, som ligger i nordøst langs Bennavegen, Benna som ligger like nord for Grøtvatnet, Skjeggstadvatnet, som ligger i nordøst (mellom Ånøya og Benna) og Svorksjøen som ligger i sørvest. Sistnevnte har forøvrig ei populær badestrand hvor det ble etablert en campingplass på slutten av 1960-tallet.[5]

Av mindre innsjøer kan en nevne Morsjøen som ligger i nordvest og som bokstavelig talt deles på langs mellom Hølonda og Skaun. Forøvrig går skiløypa Jårakjølen like ved denne sjøen. Ellingsvatnet er en avlang innsjø som ligger i sør, langs Nævsvegen. Langåsvatnet er en avlang innsjø som ligger i sørøst, langs Hølondavegen. Reksåsvatnet er en avlang sjø ligger i vest, langs Jåravegen. Gurisvatnet ligger nordvest på Jåra og like til vest for den ligger Grevsjøen. Gåslandsvatnet ligger midt på Hølonda, nærmere bestemt på et høydedrag sørøst for Korsvegen sentrum. En kan også nevne Hjultjønna, et tjern som ligger i øst, like ved Bennavegen. Denne innsjøen brukes ofte til vannskikjøring og har diverse vannskifasiliteter.

Elver[rediger | rediger kilde]

Grevsjødammen i Sætra

De største og meste betydningsfulle av elvene på Hølonda er Skolda, Bøvra og Eidåa. Førstnevnte er på Gåsbakken og renner ut i Svorksjøen, mens Bøvra renner gjennom det meste av Jåradalen og munner ut i Gaustadvatnet. Eidåa, som ligger lang nord i bygda, renner fra Gaustadvatnet og ut i Ånøya.

Nordøst i bygda finner man Kvernbekken, som renner fra Skjeggstadvatnet til Ånøya. Sørøst for den ligger Sagbekken som renner fra Grøtvatnet til Benna. Sør for Korsvegen sentrum ligger Gresja, som renner fra Stensettjønna og ut i Gaustadvatnets søndre del. Nordvest i bygda ligger Sætra som renner fra Grevsjøen til Ånøya. I denne elva ligger også restene av et damanlegg som produserte strøm for innbyggerne på Korsvegen fra 1920 til 1954.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Grunnkretser på Hølonda i 1960

1960

Folketellingen høsten 1960 viste at det var 1376 personer bosatt i kommunen. Av disse var 649 (47 %) under 30 år og 98 (7,1 %) over 69 år. Befolkningen var fordelt på fem grunnkretser: Eid med 270 innbyggere, Gaustad 341, Krogstad 230, Trotland 371 og Jåren 159.[6]

597 var gift og 722 ugift. 11 personer sto utenfor statskirken.[6] Tall fra 1959 viste at det var 22 fødte og 12 døde, 37 innflyttinger og 24 utflyttinger. Stedet hadde 339 private husholdninger.[6]

619 innbyggere i kommunen var registrert med inntektsgivende arbeid i 1960. Av disse var 287 sysselsatt i jordbruk og skogbruk, 95 i industri, 47 i samferdsel, 24 i forretningsvirksomhet, 61 i tjenesteyting og 3 uoppgitt. I tillegg var 102 formuende eller pensjonister. Gruppen ikke-inntektstakere var på 761 personer. Av disse var 279 registrert som husmødre, 391 var barn og 91 registrert som andre.[6]

2001

I 2001 var 1550 personer bosatt i den tidligere kommunen. Av disse var 606 (39, 1 %) under 30 år og 235 (15,2 %) over 67 år. Befolkningen var fordelt på seks grunnkretser: Eid med 251 innbyggere, Eidsåsen 343, Gaustad 325, Krogstad 214, Trotland 317 og Jåren 100.[7]

Bygda hadde en moderat befolkningsøkning fra 1960 til 2001. Folketallet viste imidlertid en liten nedgang i nesten alle grunnkretser unntagen Eidsåsen, som hadde en betydelige økning. Økningen der hadde sammenheng med at dette var et nyetablert boligområde hvor det var stor byggeaktivitet på 1970- og 1980-tallet.

Historisk oversikt over folketall[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser en historisk oversikt over befolkningsmengden.

År Antall
1865 1235
1875 1234
1890 1072
1900 1112
1910 997
År Antall
1920 1051
1930 1162
1946 1335
1950 1310
1960 1376
År Antall
1970 1409
1980 1603
1990 1633
2001 1550
2012 1549 [a]

Befolkningen inndelt etter grunnkretser og alder, 1960-2001[rediger | rediger kilde]

Året 1960 [6]

Alder Eid Gaustad Krogstad Trotland Jåren Totalt
0-29 135 (50,0 %) 168 (49,3 %) 108 (47,0 %) 169 (45,6 %) 64 (40,3 %) 649 (47,0 %)
30-69 117 (43,3 %) 148 (43,4 %) 101 (43,9 %) 183 (49,3 %) 81 (50,9 %) 633 (45,9 %)
70+ 18 (6,7 %) 25 (7,3 %) 21 (9,1 %) 19 (5,1 %) 14 (8,8 %) 98 (7,1 %)
Alle 270 (100 %) 341 (100 %) 230 (100 %) 371 (100 %) 159 (100 %) 1380 (100 %)

Året 1970 [9]

Alder Eid Gaustad Krogstad Trotland Jåren Totalt
0-29 156 (51,0 %) 180 (46,5 %) 104 (46,6 %) 180 (50,0 %) 49 (36,8 %) 669 (47,5 %)
30-69 131 (42,8 %) 158 (40,8 %) 96 (43,1 %) 149 (41,4 %) 67 (50,4 %) 601 (42,7 %)
70+ 19 (6,2 %) 50 (12,9 %) 23 (10,3 %) 31 (8,6 %) 17 (12,8 %) 140 (9,9 %)
Alle 306 (100 %) 387 (100 %) 223 (100 %) 360 (100 %) 133 (100 %) 1409 (100 %)

Året 1980 [10]

Alder Eid Eidsåsen Gaustad Krogstad Trotland Jåren Totalt
0-29 89 (44,1 %) 173 (59,5 %) 184 (46,4 %) 99 (42,3 %) 176 (49,6 %) 46 (37,1 %) 767 (47,9 %)
30-66 84 (41,6 %) 105 (36,1 %) 153 (38,5 %) 99 (42,3 %) 141 (39,7 %) 57 (46,0 %) 639 (39,9 %)
67+ 29 (14,4 %) 13 (4,5 %) 60 (15,1 %) 36 (15,4 %) 38 (10,7 %) 21 (16,9 %) 197 (12,3 %)
Alle 202 (100 %) 291 (100 %) 397 (100 %) 234 (100 %) 355 (100 %) 124 (100 %) 1603 (100 %)

Året 1990 [11]

Alder Eid Eidsåsen Gaustad Krogstad Trotland Jåren Totalt
0-29 113 (47,1 %) 171 (47,9 %) 133 (41,1 %) 111 (44,8 %) 146 (42,9 %) 52 (41,9 %) 726 (44,5 %)
30-66 105 (43,8 %) 163 (45,7 %) 140 (43,2 %) 99 (39,9 %) 146 (42,9 %) 46 (37,1 %) 699 (42,8 %)
67+ 22 (9,2 %) 23 (6,4 %) 51 (15,7 %) 38 (15,3 %) 48 (14,1 %) 26 (21,0 %) 208 (12,7 %)
Alle 240 (100 %) 357 (100 %) 324 (100 %) 248 (100 %) 340 (100 %) 124 (100 %) 1633 (100 %)

Året 2001 [7]

Alder Eid Eidsåsen Gaustad Krogstad Trotland Jåren Totalt
0-29 101 (40,2 %) 144 (42,0 %) 108 (33,2 %) 94 (43,9 %) 121 (38,2 %) 38 (38 %) 606 (39,1 %)
30-66 116 (46,2 %) 173 (50,4 %) 149 (45,9 %) 89 (41,6 %) 137 (43,2 %) 45 (45 %) 709 (45,7 %)
67+ 34 (13,6 %) 26 (7,6 %) 68 (20,9 %) 31 (14,5 %) 59 (18,6 %) 16 (16 %) 235 (15,2 %)
Alle 251 (100 %) 343 (100 %) 325 (100 %) 214 (100 %) 317 (100 %) 100 (100 %) 1550 (100 %)

Grunnkretser i tall og prosent[rediger | rediger kilde]

Tabellen tar for seg perioden 1960 til 2001.

Delkrets 1960 1970 1980 1990 2001
Eid 270 (19,6 %) 306 (21,7 %) 202 (12,6 %) 240 (14,7 %) 251 (16,2 %)
Eidsåsen [b] – – 291 (18,2 %) 357 (21,9 %) 343 (22,1 %)
Gaustad 341 (24,7 %) 387 (27,5 %) 397 (24,8 %) 324 (19,8 %) 325 (21,0 %)
Krogstad 230 (16,7 %) 223 (15,8 %) 234 (14,6 %) 248 (15,2 %) 214 (13,8 %)
Trotland 371 (26,9 %) 360 (25,6 %) 355 (22,2 %) 340 (20,8 %) 317 (20,5 %)
Jåren 159 (11,5 %) 133 (9,4 %) 124 (7,7 %) 124 (7,6 %) 100 (6,5 %)
Totalt 1380 (100 %) 1409 (100%) 1603 (100 %) 1633 (100 %) 1550 (100 %)

Kjønnsfordeling[rediger | rediger kilde]

Menn / Kvinner

År Totalt

(menn / kvinner)

Eid Eidsåsen [c] Gaustad Krogstad Trotland Jåren
1960 719 / 661 136 / 134 – 177 / 164 126 / 104 201 / 190 95 / 64
1970 712 / 697 150 / 156 – 187 / 200 121 / 102 179 / 181 75 / 58
1980 818 / 785 91 / 111 144 / 147 205 / 192 126 / 108 185 / 170 67 / 57
1990 854 / 779 116 / 124 186 / 171 168 / 156 130 / 118 182 / 158 72 / 52

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Basert på hvor mange som bodde på postadressene Korsvegen og Gåsbakken 1. januar 2012[8]
  2. ^ Eidsåsen ble skilt ut som delkrets i forkant av folketellingen i 1980
  3. ^ Eidsåsen ble skilt ut som delkrets i forkant av folketellingen i 1980

Som selvstendig kommune[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over ordførere i Hølonda

Lokalvalg i perioden 1945–1964[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiet og Venstre var de partiene som hadde størst oppslutning i denne perioden. Venstre hadde ordføreren i de fleste åra. Bondepartiet hadde også en oppslutning av betydning, mens ellers etablerte partier som Høyre og NKP ikke var representert.

Tabellen under viser hvor stor oppslutning de ulike partiene fikk i perioden 1945-63. Stemmerettsalderen i lokalvalg var denne perioden var 21 år (gjeldende fra 1945) og valg ble holdt hvert fjerde år.

Antall representanter for de politiske partiene står oppført i parentes.

Valgår Stemmeberettigede Avgitte stemmer

(menn / kvinner)

Oppmøte

(i prosent)

Ap Bondepartiet KrF Venstre Borgerlige

felleslister

Antall representanter

(kvinner i parentes)

Parti til ordfører
1945 [12] 800 550 (308 / 242) 68,8 % 194 (6) – – – 345 (10) 16 (0) Fellesliste
1947 [13] 777 569 (320 / 249) 73,2 % 184 (5) 123 (4) 48 (1) 212 (6) – 16 (1) Venstre
1951 [14] 829 634 (346 / 288) 76,5 % 228 (6) 134 (3) 66 (1) 202 (6) – 16 (3) Venstre
1955 [15] 847 623 (343 / 280) 73,6 % 215 (6) 126 (3) 88 (2) 191 (6) – 17 (2) Venstre
1959 [16] 831 650 (350 / 300) 78,2 % 233 (6) 127 (3) 74 (2) 213 (6) – 17 (1) Venstre

Lokalvalg i perioden 1900–1937[rediger | rediger kilde]

Det var valg hvert tredje år i denne perioden (endret til fire år i 1939).[17] Stemmerettalderen var 25 år fra 1898 til 1920, deretter 23 år. Allmenn stemmerett gjaldt kun for menn de første åra. I 1901 fikk kvinner begrenset stemmerett i lokalvalg. Begrensningene var imidlertid såpass sterke at kun halvparten så mange kvinner som menn hadde stemmerett.[18] I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved lokalvalg. Til tross for dette var andelen kvinner som stemte ved valg på Hølonda betydelig lavere enn andelen menn. Andelen tok seg kraftig opp i 1913, men til tross for økende deltagelse forble den betydelig lavere enn hos menn en god del år fremover. Dette samsvarer med trendene hos andre herredskommuner i Sør-Trøndelag på den tiden.[19]

Opplysninger om oppslutningen til spesifikke partier og lister er begrenset før 1937. Antall representanter (der det er oppgitt) for de politiske partiene står oppført i parentes.

Valgår Stemmeberettigede

(menn / kvinner)

Avgitte stemmer

(menn / kvinner)

Oppmøte

(i prosent)

Ap NKP Bondepartiet Venstre Borgerlige

felleslister

Antall representanter

(kvinner i parentes)

Parti til ordfører
1901 [20] 315 (348 / 67) 73 (73 / 0) – 12 (0) –
1904 [a]
1907 [21] 289 (221 / 68) [b] 106 (99 / 7) 36,7 % – – – – – 12 (0) –
1910 [22] 459 (214 / 245) [c] 123 (104 / 19) 26,8 % – – – – – 12 (0) –
1913 [23] 448 (198 / 250) 292 (162 / 139) 65,2 % [d] – – – – – 12 (0) –
1916 [24] 446 (197 / 249) 274 (144 / 130) 61,4 % – – – – – 12 (0) –
1919 [25] 463 (212 / 251) [e] 236 (145 / 91) 51,0 % (2)[27] – – – (10)[27] 12 (0) –
1922 [28] 532 (257 / 275) [f] 266 (149 / 117) 50,0 % – – – – – 12 (0) –
1925 [29] 543 (263 / 280) 276 (159 / 117) [g] 50,8 % – – – – – 12 (0) –
1928 [30] 567 (276 / 287) [h] 314 (192 / 122) 55,4 % – – – – – 12 (0) –
1931 [31] [i] (3)[32] – – – (9)[32] 12 (0) –
1934 [33] 617 407 66,0 % – – – – – 16 (0) Fellesliste
1937 [34] 648 410 (235 / 175) 63,3 % 133 (5) – – – 269 (11) 16 (0) Fellesliste

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lite informasjon å finne om valget i 1904
  2. ^ Begrenset stemmerett for kvinner
  3. ^ Stor økning i antall stemmeberettigede skyldest at kvinner fikk allmenn stemmerett i lokalvalg.
  4. ^ Årsaken til den kraftige økningen fremmøteprosenten fra 1910 til 1913 vites ikke. Det var stor økningen hos begge kjønn, men absolutt størst hos de kvinnelige velgere som mangedoblet sitt oppmøte (til tross for at kvinnene hadde fått allmenn stemmerett allerede ved valget i 1910). Økningen var ikke spesielt stor på landsbasis (47,7 % i 1910 og 51,0 % i 1913). Heller ikke i nabokommunene var økningen like høy. For eksempel så var fremmøteprosenten på rundt 55 % i Støren og Buvika, ca 50 % i Flå og under 50 % i Melhus og Horg.[23]
  5. ^ En viss økning av antallet stemmeberettigede på grunn av en grunnlovsendring fra 1919 som avskaffet ordningen med suspensjon av stemmeretten til de som hadde fått fattigunderstøttelse. Ved kommunevalgene i 1916 var det 17 884 personer i Norge som fikk stemmeretten suspendert på grunn av fattigunderstøttelse. Ved valget i 1919 gjaldt det bare 1654 personer. En annen endring er at forholdsvalg ble obligatorisk etter å ha vært prøveordning i drøyt 20 år.[26]
  6. ^ Stør økning i antall stemmeberettigede skyldest at stemmerettalderen ble senket fra 25 til 23 år.
  7. ^ Kildene opplyser ikke hvilke parti stemmene ble fordelt på, men blant Sør-Trøndelags herredskommuner fikk felleslistene størst oppslutning, mens Venstre havnet på andreplass, Bondepartiet på tredje og Ap på fjerde.
  8. ^ Andelen stemmeberettigede i Norge passerte 50 %. Mot ca 40 % i 1910.
  9. ^ Statistisk Sentralbyrå hadde ingen opplysninger om valgresultat i mindre kommuner for 1931. SSB oppgir budsjettnedskjæringer og plassmangel som årsak, og at de derfor måtte prioritere riket, fylkene og de størst byene.[31]

Kjente hølondinger[rediger | rediger kilde]

Skihopperen Toralf Engan i 1962.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «St. prp. nr. 54». Stortingsforhandlinger. 1962/63 Vol. 107 Nr. 2b. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1963. s. 2. 
  2. ^ a b c d Fiskaa, Haakon M. 1894-1987; Myckland, Haakon Falck (1977). «Hølonda (m. innledning av Sverre Øyen)». Norges bebyggelse. Trondheim: Faglitteratur. s. 290. 
  3. ^ a b c d Fiskaa, Haakon M. 1894-1987; Myckland, Haakon Falck (1977). «Hølonda (m. innledning av Sverre Øyen)». Norges bebyggelse. Trondheim: Faglitteratur. s. 288. 
  4. ^ Helland, Amund 1846-1918 (1898). Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. Kristiania: Aschehoug. s. 3. 
  5. ^ Rød og Estenstad (1994). Leik i 100 år. IL Leik. s. 165. 
  6. ^ a b c d e «Folketellingen 1. november 1960, Hølonda» (PDF). SSB. 1960. 
  7. ^ a b «Folke- og boligtelling 2001 for Melhus» (PDF). SSB: 52. 2002. 
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. august 2017. Besøkt 9. august 2017. 
  9. ^ «Folke- og boligtellingen for Melhus 1970» (PDF). SSB: 23. 1973. 
  10. ^ Folke- og boligtelling 1. november 1980. Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 1981. s. 33. ISBN 8258700456. 
  11. ^ Folke- og boligtelling 1990. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1992. s. 41. ISBN 8253735537. 
  12. ^ «Kommunevalgene 1945» (PDF). SSB: s. 44–45. 1947. 
  13. ^ «Kommunevalgene 1947» (PDF). SSB: s. 46–47. 1948. 
  14. ^ «Kommunevalgene 1951» (PDF). SSB: s. 52–53. 1953. 
  15. ^ «Kommunevalgene 1955» (PDF). SSB: s. 50–51. 1957. 
  16. ^ «Kommunevalgene 1959» (PDF). SSB: s. 46–47. 1960. 
  17. ^ «Valgskolen: Leksjon 4». NRK (norsk). 7. august 2007. Besøkt 16. juli 2017. 
  18. ^ «Kommunevalgene 1907» (PDF). SSB: s. 3. 
  19. ^ Festskrift: kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år : 1837-1987. [Trondheim]: Strindheim trykkeris forl. 1987. s. 21. ISBN 8290551193. 
  20. ^ «Statistikk vedkommende kommunevalgene i 1901 og delvis 1898.». Justisdepartementet: s. 62. 1908. 
  21. ^ «Kommunevalgene 1907» (PDF). SSB: s. 21. 
  22. ^ «Kommunevalgene 1910» (PDF). SSB: s. 24. 
  23. ^ a b «Kommunevalgene 1913» (PDF). SSB: s. 22. 
  24. ^ «Kommunevalgene 1916» (PDF). SSB: s. 23. 
  25. ^ «Kommunevalgene 1919» (PDF). SSB: s. 23. 
  26. ^ «Kommunevalgene 1919» (PDF). SSB: s. 10. 
  27. ^ a b Vestfold Arbeiderblad. 17. oktober 1919. s. 2. 
  28. ^ «Kommunevalgene 1922» (PDF). SSB: s. 23. 
  29. ^ «Kommunevalgene 1925» (PDF). SSB: s. 29. 
  30. ^ «Kommunevalgene 1928» (PDF). SSB: s. 27. 
  31. ^ a b «Kommunevalgene 1931» (PDF). SSB: s. 13. 
  32. ^ a b Arbeiderbladet 1931.10.13. Oslo. 13. oktober 1931. s. 12. 
  33. ^ «Kommunevalgene 1934» (PDF). SSB: s. 35. 
  34. ^ «Kommunevalgene 1937» (PDF). SSB: s. 50–51. 1938. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hølonda&oldid=23711157»