Høgskolereformen
Høgskolereformen var en prosess som førte til at 98 statlige høgskoler med virkning fra den 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.
I tillegg ble en rekke kunstfagutdanninger samlet i to kunsthøyskoler, en i Bergen og en i Oslo.
Målet med reformen, som ble initiert av daværende statsråd Gudmund Hernes, var at høgskolene skulle drives mer effektivt ved hjelp av stordriftsfordeler. Hernes ledet det offentlige utvalget som i 1988 lanserte tanken om sammenslåing og samlokalisering av høgskolene. Han ville at lærerkrefter som tidligere ble brukt til administrative oppgaver skulle heller settes til undervisning og forskning. NOU 1988:28 Med viten og vilje var en utredning fra et utvalg ledet av Gudmund Hernes. Stortingsmelding nr 40 (1990–91) Fra visjon til virke, om høgre utdanning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble lagt fram av Hernes som statsråd.
En evaluering av reformen (ref. Norsk institutt for forskning og utdanning) etter fem år slo fast at den ikke hadde lyktes med målene og at den mer effektive driften som ble målt i stor grad kom som en følge av lavere statlige bevilgninger og ikke mer effektiv drift. Reformen gav dessuten faglærerne mer administrativt arbeid.
Høgskolereformen førte til at de fleste fylkene fikk én høgskole hver, bortsett fra i Agder som delte en skole. Flere fylker hadde flere høgskoler, der Møre og Romsdal og Nordland toppet med tre hver.