Hypereides

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hypereides
Arte romana, iperide, II sec. ca..JPG
Hypereides, byste
Født ca. 390 f.Kr.
Athen
Død ca. 322 f.Kr
Egina
Barn Q11924337
Yrke Logograf (taleskriver), retoriker
Nasjonalitet Hellas
Språk Gresk
Periode Antikkens Hellas

Hypereides (gresk: Ὑπερείδης, Hypereidēs; ca. 390 – 322 f.Kr.) var en athensk logograf (taleskriver) og en av de ti attiske oratorene som ble inkludert i Den aleksandrinske kanon som ble sammenstilt av Aristofanes fra Bysants og Aristarkhos fra Samothrake på 200-tallet f.Kr. Av Hypereides mange taler gjenfant man i tiden 1847-1856 flere fragmentariske og et fullstendig blant funn av papyrusruller i egyptiske graver. Siden har det blitt avdekket ytterligere flere fragmenter i pergamentet Arkimedes' Palimpsest.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Hypereides' tidligste år bortsett fra at han var sønn av Glaukippos fra demen Kollytōs, sør for Athens sentrum.[1] Han studerte taleskriving og retorikk under Isokrates. I 360 f.Kr. markerte han seg offentlig ved å anklage Autokles for forræderi, en av de athenske sendebudene som forhandlet fred med Sparta.[2] Under Forbundskrigen (357–355 f.Kr.) anklaget han Aristofon fra Azenia, en av datidens mest innflytelsesrike menn i Athen, for forsømmelse,[3] og anklaget Filokrates i 343 f.Kr. for høyforræderi. Filokrates var en av de som forhandlet om fred mellom Athen og kongeriket Makedonia. Selv om Hypereides støttet Demosthenes i kampen mot Filip II av Makedonia, trakk han sin støtte etter affæren med Harpalos, en makedonsk adelsmann og barndomskamerat av Aleksander den store. Etter at Demosthenes ble landsforvist ble Hypereides i 324 f.Kr. leder for den patriotiske fraksjonen i Athen.

Etter at Aleksander den store døde i 323 f.Kr. var Hypereides en av de fremste i Athen som mente at tiden var inne til å frigjøre seg fra Makedonia ved å gå til krig. Det er antatt at hans taler var medvirkende til den lamiske krig (323–322 f.Kr.), og hvor Athen, Aitolia og Thessalia gjorde opprør. Etter et avgjørende nederlag i slaget ved Krannon i 322 f.Kr. tapte Athen og byens allierte igjen sin uavhengighet. Hypereides og andre ble dømt til døden av athenske tilhengere av Makedonia. Hypereides flyktet til Egina, men ble tatt til fange i Poseidons tempel. Etter å ha blitt slått i hjel ble hans lik, hevdes det, fraktet og vist fram til den makedonske hærfører Antipatros. Deretter ble liket tatt med til Athen og gravlagt der.

Personlighet og oratorisk stil[rediger | rediger kilde]

Hypereides var en lidenskapelig etterstreber av «det vakre», noe som på hans tid generelt betydde behag og luksus. Hans temperament var omgjengelig og humoristisk. I hans utvikling av periodisk setning, det stilistisk grep hvor setningen ikke ble fullført grammatikalsk fullstendig før den siste frase,[4] fulgte han Isokrates, de vesentlige tendenser i hans talestil var de til Lysias. Hans diksjon var enkel, skjønt tidvis henga han seg til lange, sammensatte ord, antagelig inspirert av den mellomste komedie. Hans komposisjon var også enkel. Han var særskilt kjent for spissfindighet i uttrykket, elskverdighet, og vitt.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Collytus», BrillOnline Reference Works
  2. ^ Friedrich Blass: Fragment 55–65
  3. ^ Friedrich Blass: Fragment 40–44
  4. ^ Harmon, William (2006): A handbook to literature (10. utg.). Pearson/Prentice Hall. ISBN 978-0-13-134442-6. s. 386
  5. ^ (De sublimitate, 34) i frasen «Hypereides was the Sheridan of Athens»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Herrman, Judson, red. og overs. (2009): Hyperides. Funeral oration. Oxford, Oxford University Press, xiv
  • Whitehead, David (2000): Hypereides: The Forensic Speeches. Oxford University Press. ISBN 0-19-815218-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]