Hydrokopter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydrokopteret «Kuopio Vene 7» (K V7) som redningsfarkost i byen Kuopio, Finland av type Artic Ant.

Hydrokopter er en amfibisk farkost med motor og propell som kan ta seg frem på vann, is, snø og land. Den er i nær slekt med de flatbunnede sumpbåter og de eldre glidebåter/hydroglidere, som var båter med noe større dypgang og flypropellmotor i mellomkrigstiden. Hydrokopteret er spesielt utbredt i land med mye vått terreng som fryser om vinteren. Med slett båtskrog kan man ta seg over utrygg is og snødekte landskap i høy hastighet.

Hydrokopterne[rediger | rediger kilde]

Hydrokopterne kan ha stor variasjon i konstruksjonen som flatbunnskrog, katamaranskrog og båtskrog med meier. Flatbunnet skrog ment for ferdsel på grunt vann er dårlig egnet i arktiske forhold. Dette ble oppdaget da sumpbåter med amerikansk opprinnelse ble prøvekjørt på is og snø. Forholdene vinterstid krevde materialer med stor styrke for å tåle kontakt med uregelmessigheter.[1]

Et finsk eksempel er Arctic Ant («arktisk maur»), utviklet av Glenn Fagerudd. «Mauren» er et leddelt kjøretøy på fire brede flottører som sørger for oppdrift på vann og is, med motoren og propellen på bakerste ledd.[2] Et annet eksempel er montering av flypropell på oppblåst gummiskrog/RIB som har blitt populært i nyere tid.[3]

Det har vært produksjon av hydrokoptere i Sverige, Finland og Sovjetunionen hvor det finnes et marked for disse amfibiefarkostene. På midten av 1980-tallet var to merker kjent, Nils Eriksson i Finland med flatbunnskrog og sidemeier med hjul som kan brukes på vanlig vei og Albin Johansson i Sverige med katamaranskrog. Albin Johansson hadde i 1985 produsert over 300 hydrokoptere av forskjellige modeller siden 1959 med en maks. hastighet på 150 km/t, og flere eksemplarer var levert til kunder i Norge.[4]

En spesiell variant av hydrokopteret, som på engelsk har typebetegnelsen aerosledge, ble utviklet i Sovjetunionen av Tupolev. Den har planende skrog, det vil si V-formet baug og flatt plan som gjør det mulig å ta seg fram på åpent vann sommerstid og på islagte vann eller nedsnødde landskap om vinteren. I stor fart, 50 til 70 km/t, vil man «fange» luften med baugen og føre den under skroget for å få ekstra løfteeffekt, dvs. bakkeeffekten og dermed kunne man ha stor rekkevidde uten for høyt drivstofforbruk. Et typisk eksempel er Tupolev A-3.[5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arctic Airboats». Arkivert fra originalen 1. januar 2019. Besøkt 30. desember 2018. 
  2. ^ Se, et hydrokopter!
  3. ^ Sjöräddningen i Dalarna får nya farkoster
  4. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 176
  5. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 177

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]