Hydrokopter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hydrokopteren «Kuopio Vene 7» (K V7) som redningsfarkost i byen Kuopio, Finland av type Artic Ant.

Hydrokopter er en amfibisk båtfarkost med flypropellmotor som drivmiddel med fremkommelighetsevne på vann, is, snø og land. Den er i nær slekt med de flatbunnede sumpbåter og de eldre glidebåter/hydroglidere, som var båter med noe større dypgang og flypropellmotor i mellomkrigstiden. Hydrokopteren er spesielt utbredt i land med mye vått terreng som fryser om vinteren. Med slett båtskrog kan man ta seg over utrygg is og snødekte landskap med stor hastighet.

Hydrokopterne[rediger | rediger kilde]

Hydrokopterne kan ha stor variasjon i konstruksjonen som flatbunnskrog, katamaranskrog og båtskrog med meier. Men flatbunnet skrog ment for ferdsel på grunt vann er dårlig egnet i arktiske forhold, noe som ble oppdaget da sumpbåter med amerikansk opprinnelse var prøvekjørt på is og snø. Dermed måtte man ha meget slitesterke materialer for underlaget som må kunne tåle kontakt med uregelmessigheter.[1]

Et finsk eksempel er Arctic Ant («arktisk maur»), utviklet av Glenn Fagerudd, som består av et leddelt kjøretøy på fire brede flottører som sørget for oppdrift på vann og is, med motoren og propellen på bakeste del.[2] Et annet eksempel er montering av flypropell på oppblåst gummiskrog/RIB som har blitt populært i nyere tid.[3]

Det har vært produksjon av hydrokoptere i Sverige, Finland og Sovjetunionen hvor det finnes et marked for disse amfibiefarkostene. På midten av 1980-tallet var to merker kjent, Nils Eriksson i Finland med flatbunnskrog og sidemeier med hjul som kan brukes på vanlig vei og Albin Johansson i Sverige med katamaranskrog. Albin Johansson siden 1959 hadde i 1985 produsert over 300 hydrokoptere av forskjellige modeller med en maks. hastighet på 150 km/t, og flere eksempler var levert til kunder i Norge.[4]

En spesiell variant av hydrokopteren, som på engelsk har typebetegnelsen aerosledge, ble utviklet i Sovjetunionen av Tupolev. Den har planende skrog, det vil si V-formet baug og flatt plan som gjør det mulig å ta seg fram på åpent vann i sommertid og på islagte vann eller nedsnødde landskap om vinteren. Under stor fart vil man «fange» luften med baugen og føre den under skroget for å få ekstra løfteeffekt, dvs. bakkeeffekten og dermed kunne man ha stor rekkevidde uten for høyt brenselforbruk på 50 til 70 km/t. Et typisk eksempel er Tupolev A-3.[5]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arctic Airboats
  2. ^ Se, et hydrokopter!
  3. ^ Sjöräddningen i Dalarna får nya farkoster
  4. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 176
  5. ^ Jane´s High-speed Marine Craft and Air Cushion Vehicles, 1986, s. 177

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]