Hydrogendrevet kjøretøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hydrogendrevet bil

Et hydrogendrevet kjøretøy er et kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff. Det kan lages biler, fly, lastebiler, busser og motorsykler som drives av hydrogen. Ettersom batterilagringskapasiteten har gradvis blitt bedre de siste årene, så har interessen for hydrogenkjøretøy avtatt. I 2021 var det to kommersielt tilgjengelige hydrogenbilmodeller, Toyota Mirai og Hyundai Nexo. Honda Clarity FCV ble trukket fra markedet i juni 2021 på grunn av dårlig salg.

Hydrogendrevne kjøretøy er elektriske kjøretøy, der en brenselcelle konverterer hydrogen som er lagret i tanker på kjøretøyet med trykk på 700 bar og oksygen fra lufta til elektrisitet og vanndamp. Hydrogendrevne kjøretøy har derfor ikke andre lokale utslipp enn vann, selv om de selvfølgelig fremdeles vil forårsake vei- og dekkstøv.

Siden hydrogen er en energibærer og ikke en energikilde, må det produseres fra for eksempel metangass eller ved hjelp av elektrolyse. Utslipp fra hydrogendrevne kjøretøy er derfor knytta til produksjon og transport av hydrogen.

Det har tidligere vært utprøvet hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor. De første hydrogenbilene som kom til Norge i 2006 var konverterte Toyota Prius-biler, og hadde da en mye lavere kostnad enn brensel­celle­hydrogen­biler, men også en lavere virkningsgrad og kortere rekkevidde.

Hyundai Tucson FCEV (fuel cell electric vehicle) fra 2005 kunne fra 2013 bestilles, og ble i Norge solgt i 37 eksemplarer i 2017.

I 2015 kom Toyota Mirai for bestillingssalg, og i 2018 Hyundai Nexo.

Etter en eksplosjon ved fyllestasjonen i Sandvika i juni 2019 har salget av hydrogenkjøretøy i Norge stoppet opp, og Ruter parkerte sine hydrogenbusser og stengte fylleanlegget for hydrogen på Rosenholm.[1][2] Fram til eksplosjonen hadde Ruter fem hydrogenbusser i drift.[3] Før eksplosjonen var det registrert 171 hydrogenbiler i Norge.[4]

Busser[rediger | rediger kilde]

Ruter drev i perioden 2012 til 2019 forsøk med 5 hydrogendrevne busser fra Van Hool i Oslo. Etter eksplosjonen i Sandvika ble den videre bruken stoppet.[2] Fylleanlegget på Mastemyr i Oppegård ble i 2021 solgt til Hynion, som planlegger å sette det opp ved en annen lokalitet i Oslo.[5] Interessen for hydrogendrevne busser har avtatt ettersom de er langt dyrere i drift enn helelektriske busser samtidig som at helelektriske får rekkevidder over 500 km.[6][7] Den planlagte hydrogenbusstransporten under de olympiske leker i Tokyo i 2021 ble derfor lagt på is.[8]

Bilsalg[rediger | rediger kilde]

Felles for de tilgjengelige modellene er at salget er dalende. I USA ble det i 2019 solgt 1502 biler Toyota Mirai, mens det i toppåret 2017 ble solgt 1832 biler.[9] Tilsvarende er salget i Japan for Toyota Mirai.[10] I USA ble det i 2020 solgt 499 Toyota Mirai og det totale salgsvolumet for alle modeller var 937 biler, det laveste siden 2015.[11]

I 2020 solgte Daimler Benz sin brenselcelledivisjon til et selskap som skal utvikle hydrogen lastebiler. De stoppet samtidig den videre utvikling av hydrogenpersonbiler. Det samme har både BMW og Volkswagen gjort. I stedet fokuserer de tyske bilprodusentene på helelektriske personbiler[12]

I juni 2021 kunngjorde Honda at selskapet hadde stoppet produksjonen av Honda Clarity FCV på grunn av dårlig salg. Honda vil heller fokusere på helelektriske biler.[13]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adrian Broch Jensen (28. juni 2019). «Årsaken bak Sandvika-eksplosjonen: To bolter ble skrudd til for svakt». Teknisk Ukeblad. Arkivert fra originalen 18. januar 2021. 
  2. ^ a b Ellen Synnøve Viseth (13. juni 2019). «Ruter parkerer hydrogenbussene og stenger fylleanlegget». Teknisk Ukeblad. Arkivert fra originalen 24. november 2020. 
  3. ^ https://barekraft.ruter.no/tester-elbusser-i-oslo
  4. ^ «Omtrent hver tolvte bil er elektrisk». Opplysningsrådet for veitrafikken. 14. august 2019. Besøkt 5. august 2021. 
  5. ^ Parr, Odd Steinar (19. april 2021). «Hydrogenfersking kjøper stasjon». finansavisen.no (norsk). Besøkt 30. august 2021. 
  6. ^ https://ruter.no/globalassets/kollektivanbud/moter/2018-09-24-dialogkonferanse-nr.2-vestregionanbudet/sluttrapport-hydrogenbussprosjektet-som-del-av-chic-.pdf?id=13246
  7. ^ «MAN sets the standard for range: Fully electric bus breaks the 550 kilometre barrier». Automotive World (engelsk). 19. mai 2021. Besøkt 30. august 2021. 
  8. ^ Joosse, Tess. «The ‘Hydrogen Olympics’ Lit a Torch for the Clean Fuel’s Future». Scientific American (engelsk). Besøkt 30. august 2021. 
  9. ^ https://carsalesbase.com/us-toyota-mirai/
  10. ^ https://www.statista.com/statistics/682128/japan-fuel-cell-vehicle-new-registrations/
  11. ^ https://insideevs.com/news/482386/us-hydrogen-fuel-cell-car-sales-2020/ Hydrogenbilsalg i USA 2020
  12. ^ Valle, Marius (28. april 2020). «Mercedes-Benz planlegger ingen ny hydrogenbil». Tu.no (norsk). Besøkt 30. august 2021. 
  13. ^ «Honda discontinues hydrogen-fuelled Clarity FCV due to slow sales». Autocar (engelsk). Besøkt 30. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

kjøretøystubbDenne kjøretøyrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.