Hydrofluorkarbon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hydrofluorkarbon (HFK) er organiske forbindelser av hydrogen, karbon og fluor.

Hydrofluorkarboner er kraftige klimagasser. Utslippene har økt kraftig de siste tjue åra, og forventes å øke frem til rundt 2020.[1] På 1980-tallet var klorfluorkarboner (KFK-gasser) helt dominerende som kjølemedium i luftkjøleanlegg i biler. Etter at Montreal-protokollen ble vedtatt i 1987, skifta bilindustrien til hydrofluorkarboner (HFK) som ikke ødelegger ozonlaget. I Kyoto-protokollen fra 1997 er HFK lista opp blant de drivhusgassene som skal fases ut innen 2012.

Vedtak om avgift for utslipp av hydrofluorkarboner og perfluorkarboner gjelder følgende perfluorkarboner:[2]

  • HFK-23 CHF3
  • HFK-32 CH2F2
  • HFK-41 CH3F
  • HFK-43-10mee C5H2 F10
  • HFK-125 C2HF5
  • HFK-134 C2H2F4
  • HFK-134a CH2 FCF3
  • HFK-152a C2H4F2
  • HFK-143 C2H3F3
  • HFK-143a C2H3F3
  • HFK-227ea C3HF7
  • HFK-236fa C3H2F6
  • HFK-245ca C3H3F5.

Referanser[rediger | rediger kilde]